Tillit

Innholdet i denne mappen bygger i hovedsak på egne erfaringer, først og fremst fra Egersund og lokalsamfunnet her. Samtidig har jeg gjort erfaringer også andre steder som ikke alltid har vært gode. Over tid har dette gitt meg et behov for å fortelle om det jeg har opplevd – noen ganger også for å varsle eller advare andre.

Jeg er klar over at slike innlegg ikke nødvendigvis vil være populære. Likevel har det aldri vært et mål for meg å tilpasse meningene mine etter hva som er populært å si. Gjennom store deler av mitt voksne liv har jeg opplevd «stormer», enten fordi jeg har hatt sterke meninger som jeg har vært tydelig på, eller fordi tilfeldigheter har ført til krevende situasjoner.

Disse erfaringene har samtidig gitt meg styrke til å stå for det jeg mener. Jeg har også sett at andre har tatt lignende utfordringer og våget å stå fram og si fra. Det er en viktig del av bakgrunnen for at jeg også velger å gjøre det.

Dette er et uttrykk jeg minnes ble brukt før likestillingen – heldigvis – gjorde sitt inntog i samfunnet. Likevel står vi nå, som innbyggere i fylket, overfor et prosjekt som fremstår nettopp slik, selv om det også er damer med i galskapen. Dette har sitt utspring politisk. En kan undres: Hvordan fikk det sitt flertall?

Sagt til det kjedsommelige, men likevel – vi er et av verdens rikeste land. Likevel øker den økonomiske ulikheten mellom folk. De rike blir rikere uansett regjeringer. Norge har nå større ulikhet formuesmessig enn blant annet Storbritannia, som for mange nettopp kjennetegnes som et klassesamfunn.

I det etterfølgende skal jeg brette ut egne og høstede erfaringer der politikk ofte lå bak i kulissene. Det må innrømmes, totalinnholdet både var og er forstemmende, det ligger politikk nærmest i alt. Det er derfor jeg velger å beskrive eget liv, ikke som politiker, men tett på personer fra flere av partiene. Dette gjelder både ganske sentralt, men...

La meg begynne denne «storyen» med hva jeg hadde som «kirkelig ballast» da jeg kom flyttende. Det skal også være sagt, det som veide tyngst i mitt sinn mtp. «kirkeliv», det var det som omhandlet etikk og moral. I mitt hode var de ti bud et rimelig «livsregelverk.»

Vi lever i en tid der det nesten virker som om grensene stadig tøyes. Der representanter for makt og posisjon etterforskes. Der en utenriksminister «glemmer» en vesentlig detalj om egen sønns arbeidsstart. Det er ytterpunktene – men de setter tonen i nyhetsbildet.