Min bakgrunn er noe over 25 års botid, som tilflyttende innbygger fra Østlandet. Jeg kom hit med min nedsatte bevegelighet pga. en komplisert synssvekkelse. Det ble neppe det heldigste startgrunnlaget. Jeg var imidlertid medlem av to landsdekkende organisasjoner, samt tilsluttet Norges blindeforbund. Kom ikke med to «tomme hender», tenkte jeg. Erfaringen ble likevel noe selsomme. Det vil man se etter hvert som erfaringen blir beskrevet. Alt kommer ikke på en gang. Jeg vil også ved andres hjelp bruke noen bilder og med korte beskrivelser.
La meg begynne denne «storyen» med hva jeg hadde som «kirkelig ballast» da jeg kom flyttende. Det skal også være sagt, det som veide tyngst i mitt sinn mtp. «kirkeliv», det var det som omhandlet etikk og moral. I mitt hode var de ti bud et rimelig «livsregelverk.»
I tidligere tider var bilder av embedsmenn iført sine embets- og graddekorasjoner nærmest utenkelig i det offentlige rom. Det samme gjaldt også bilder av ordensrommet. Dette har endret seg – jeg antar i den hensikt å vise en slags åpenhet.
Noen betraktninger om 46 år som medlem og hvorfor en avgjørelse om å avslutte medlemskapet kom.
Har du lyst til å diskutere noe av det jeg tar opp i bloggen?