Min bakgrunn er noe over 25 års botid, som tilflyttende innbygger fra Østlandet. Jeg kom hit med min nedsatte bevegelighet pga. en komplisert synssvekkelse. Det ble neppe det heldigste startgrunnlaget. Jeg var imidlertid medlem av to landsdekkende organisasjoner, samt tilsluttet Norges blindeforbund. Kom ikke med to «tomme hender», tenkte jeg. Erfaringen ble likevel noe selsomme. Det vil man se etter hvert som erfaringen blir beskrevet. Alt kommer ikke på en gang. Jeg vil også ved andres hjelp bruke noen bilder og med korte beskrivelser.
Kontroll er mer enn tegninger og befaringer
En ferdigattest etter befaring er ingen garanti for at bygget faktisk fungerer etter hensikten. Erfaring viser at dette ikke er nok. I et sykehus er det ikke rom for symbolsk kvalitetssikring. Risikoen for pasientene øker når drift og funksjonalitet ikke testes og dokumenteres i tråd med kliniske behov.
Overskriften i Stavanger Aftenblad traff. Men la oss være presise: Dette handler ikke om de ansatte ved Stavanger universitetssjukehus. De gjør en formidabel innsats under krevende forhold. Dette handler om ledelse, systemforståelse og manglende respekt for hva et sykehus faktisk er.
Vi er som individer ganske ulike, vi kan oppleve å ha ulike behov. Jeg tror i hvert fall de fleste vil tenke slik. Så dukker tillitsspørsmålet opp, kan vi ha tillit til at vårt vellstanssystem vil innfri? Vårt land er jo så vanvittig rikt. Oljefondet kan oppleves nærmest grenseløst.
