Klasseskille og tillit

Sagt til det kjedsommelige, men likevel – vi er et av verdens rikeste land. Likevel øker den økonomiske ulikheten mellom folk. De rike blir rikere uansett regjeringer. Norge har nå større ulikhet formuesmessig enn blant annet Storbritannia, som for mange nettopp kjennetegnes som et klassesamfunn.

I de store byene bor vi så delt at det er verdensforskjeller mellom de mest velstående i vest og de fattigste og mest trangbodde i øst – med Oslo som eksempel.

Vi ser ikke lenger hverandre inn i øynene, og vi prater ikke lenger sammen på tvers.

Tillit er selve reisverket for et velfungerende samfunn og demokrati.

Møteplasser på tvers av ulike grupper – alt fra alder, kjønn og seksualitet til politisk orientering, sosioøkonomisk bakgrunn og religiøs tilhørighet – fungerer som nødvendige bolter for å sikre at reisverket står stødig.

Det trengs dessuten mange slike tillitsbolter for å sikre aksept for så store konstruksjoner som det en omfordelende velferdsstat faktisk er, og som det norske samfunnet lenge har vært. Velferd, ja, hvorfor er det så vanskelig å fikse på noe ved å fjerne skatt for dem som får mindre enn fattigdomsgrensa? Å ikke fikse dette gir ingen tillit.

Tillit blir nærmest et skjellsord ved medienes avsløringer av medlemsjuks hos trossamfunn og så videre.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) måler jevnlig tillitsnivået blant sine medlemsland, og vårt Norge har utrolig nok over tid ligget blant landene på topp når det gjelder tillit til myndighetene og nasjonale institusjoner. Det er ganske utrolig. Nesten så en kan undre: Hvem svarer på slike undersøkelser?

Fjorårets undersøkelse viste en nedgang i nordmenns tillitsnivå, men vi ligger fortsatt høyt sammenlignet med gjennomsnittet. Hva skyldes nedgangen, og vil den fortsette? Det burde avklares og publiseres.

Jeg mener nedgangen er et grunnleggende problem som gir ringvirkninger der likegyldighet, fravær av sosialt engasjement og fravær av interesse for moral og etikk er hva som skjer.

Når det gjelder tillit til hverandre, viser tall fra European Social Survey (ESS) at nordmenn har høyest tillitsnivå til hverandre, nest etter finnene. Det er kjempebra, men hva vil alle de som opplever seg lurt og ført bak lyset, si om temaet? Hva kan antall saker i forliksrådet og i rettssystemet fortelle oss? Det burde avklares og publiseres.

Over 70 prosent av nordmenn mener stort sett at andre er til å stole på. Men også her viser tallene en nedgang mellom 2019 og 2023. Det blir spennende å følge utviklingen, da 2024 hadde noen saker som omhandlet det mange vil omtale som tillitsbrudd, ja, også store tillitsbrudd.

Generelt – igjen minner jeg om boka til Jette Christensen fra Egersund, Lokaldemokratiet – det er oss. Den illustrerer noe jeg er svært enig i. Burde også vært lærebok i skoleverket.

Det er et eller annet som ikke går helt bra her. Iallfall hvis man lar seg bekymre av at en gruppe har høyt sykefravær, sier professor Arnstein Mykletun til VG.

Mykletun er forskningsleder ved Kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Debatten om sykelønn har rast, der flere er bekymret over økningen både hos gravide og unge. Fastleger har pekt på holdningsendringer, politikere er bekymret for tilliten til sykelønnsordningen, og Mykletun har pekt på fraværsgrensen i videregående skole som kan gi dårlige vaner i arbeidslivet.

Nå står altså kvinner for tur. Det er godt kjent at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det er også godt kjent at folk med høyere utdannelse har lavere sykefravær. Men det som kanskje er påfallende, er at blant folk med høy utdannelse har kvinner mye høyere sykefravær enn menn. Dette gjelder særlig unge med høy utdannelse. Det burde avklares og publiseres.

Hundretusener av syke mennesker opplever at velferdsstaten, i stedet for å hjelpe dem, legger stein til byrden deres gjennom mistillit, kontroll, skjemavelde og krav om unødvendig dokumentasjon. Det var en gang et ordtak som sa: «På seg selv kjenner en andre best.» Sikkert glemt hos alle de som har etablert skjemavelde.

Det blir på en måte som den gang en som 70-åring var for gammel til å få tandemsykkel som hjelpemiddel. Erindres rett, hadde Nav en grense på 26 år. En annen sak pågikk i et år, og dokumentbunken var stor. Plutselig trakk NAV saken dagen før Trygderetten. De hadde våknet med tanke på lovforståelse.

Mistilliten i Nav er politisk villet. Politikerne har vært så opptatt av å ta en liten gruppe snyltere og unnasluntrere at de har glemt det store flertallet som både har krav på og rett til hjelp fra velferdsstaten.

I Nav-skandalen gikk det så langt at syke mennesker ble satt i fengsel på uriktig grunnlag etter en politisk bestilling om å «ta» trygdesnylterne. Det ble nærmest som når en LO-leder sa at hun skulle ta rikingene. Hvis dette er holdningene, da blir samfunnsinnholdet skrøpelig.

Det første vi må gjøre, er å påbegynne oppsplittingen av Nav. Flere enn meg mener at Nav i dag er en mastodont, bygget på en idé om at større alltid er bedre.

Det er ikke sikkert at sosionomer som jobber med sosialhjelp og fattigdomsbekjempelse, skal være underlagt samme ledelse som saksbehandlere som jobber med å skaffe folk jobb.

I første omgang bør vi skille ut de sosiale tjenestene som egen etat og gjenreise den offentlige arbeidsformidlingen.

Det andre vi må gjøre, er å få færre, men høyere ytelser. Dagens Nav-system er en jungel av ulike ytelser. Hver ytelse koster sikkert mye medgått tid.

En forskningsartikkel fra 2023 skal vise at mange fattige familier får fire eller flere ytelser fra det offentlige. Ytelsene er ofte små og kommer på forskjellige utbetalingsdatoer. Det innebærer enormt mye papirarbeid når uføre og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) på toppen skal søke sosialhjelp og bostøtte.

Til sammenligning i dette pengebildet –

LAFC skal ha betalt 20 millioner dollar – nesten 205 millioner kroner – for å sikre seg 33-åringen, tre dager etter at han formelt kunngjorde at han forlater Tottenham.