Den norske tillitsmodellen, blir vi mye ført bak lyset, blir vi lurt?

I det etterfølgende skal jeg brette ut egne og høstede erfaringer der politikk ofte lå bak i kulissene. Det må innrømmes, totalinnholdet både var og er forstemmende, det ligger politikk nærmest i alt. Det er derfor jeg velger å beskrive eget liv, ikke som politiker, men tett på personer fra flere av partiene. Dette gjelder både ganske sentralt, men også lokalt. 50 mil fra hovedstaden, i en kommune der det ved min tilflytting var ca. 13.000 innbyggere, 13 ulike menigheter etc. Organisasjonslivet viste seg også å være ganske omfattende. Likevel, etter mer enn 25 år, innbyggerantallet hadde kun økt til ca. 15.000, da i hovedsak grunnet flykninger.

Dette kommer jeg tilbake til.

Tidligere Ap-topp Jette Christensen kom fra nettopp denne kommunen. Hun frykter mange år senere at folk kan miste tillit til politikerne. Hun har skrevet boka Demokratiet det er oss. Som det står på nettet som en uttalelse fra henne, vi er så vant med at politikerne kan fikse ting. Og grunnen til at vi er vant med det, er at de sier at de skal gjøre det - uttaler hun til VG. Det er derfor jeg har «hengt meg på» også etter å ha hørt lydboka der hun selv leser. Jeg har bare to kommentarer: Boka burde væt lærebok! Boka oppleves også å gi signaler om grundighet hos forfatteren. Så skal også sies, hennes foredrag jeg fikk høre i forkant, det ga refleksjonen, endelig en som snakker rett ut. Hun innga tillit, inngir tillit pga. sitt valg.

Selv har jeg vært heldig og har hatt et langt og spennende liv. Dette skyldes nok at veien jeg gikk ble til under marsjen. Tett på politikere fra alle nyanser, noen sentralt, noen lokalt. Noen også med røtter i «det lukkede Norge» - dvs. i ordensselskaper for menn. En gang i tiden, internt omtalt som menn av ære, men da er vi nesten 50 år tilbake i tid. Underveis, jeg erfarte at utviklingen gikk feil vei, også her hvor redelighet og høy moral skulle være grunnmuren.

Vi er jo bare mennesker kan det sies, da kan det bli vanskelig å stå imot. Muligens et dårlig ordvalg av meg. En foredragsholder sa for flere tiår tilbake, mulighet kan skape tyv. Vi tilhørere fikk en rekke eksempler til ettertanke. For meg ble dette et slags mantra i flere sammenhenger. Det blir jo så enkelt, man sier ikke ja til noe som kan berøre andre, nå man selv ikke ville være bekvem med. Slik er det ikke i politikken, det er hva jeg har erfart.