Vi må være et sted der folk ønsker å bo, leve og vokse opp
🌱 Sammen for alle – eller bare et slagord?
Et personlig innlegg om kultur, ukultur og tillit i Eigersund kommune
Ifølge lokalavisa var dette noe av ordførerens budskap i nyttårstalen for 2025. Hun la vekt på at Sammen for alle skulle være mer enn et slagord. Det skulle være en retning, et løfte, et uttrykk for fellesskap. For noen kan det nesten lyde som en lokal variant av Nå er det vanlige folk sin tur. Slike slagord forplikter – enten de kommer lokalt eller sentralt.
Men innfris de?
🧭 Når slagord møter virkeligheten
Den enkelte bør gjøre seg opp sin mening om dette faktisk skjer. Hvor mange gjør egentlig det? En påstand: Opplevelsen av om slagordene stemmer med virkeligheten påvirker valgene vi tar i hverdagen – hvis vi i det hele tatt opplever at vi står overfor et valg.
Mange tenker nok: Dette gjelder ikke meg. Men da glemmer man at helhetsbildet – summen av små og store erfaringer – påvirker nettopp det ordføreren løftet fram: Vi må være et sted der folk ønsker å bo, leve og vokse opp.
Erfaringen min er at det sies mye flott i slike taler. Spørsmålet er: Innfris det?
🏘️ Eigersund kommune og Egersund by – et nødvendig blikk
Det er sunt at vi som bor her av og til stopper opp og spør:
Kan vi ha tillit til de lokale politikerne, administrasjonen og andre som har roller med påvirkningskraft?
De er ambassadører – for kommunen, for organisasjoner, for menigheter, for foreninger. Det er gjennom dem vi får den kulturen eller ukulturen som preger lokalsamfunnet. Det er gjennom dem vi får det omdømmet vi lever med.
Og en ukultur kan få ringvirkninger langt raskere enn en god kultur.
⚠️ Når praksis ikke samsvarer med budskap
Jeg drister meg til å nevne noen eksempler som ikke gir et godt grunnlag for ordførerens budskap. Hun kjenner til dem, men valgte å la dem passere – noe som lar ukulturen vedvare.
📌 Eksempler fra kommunen
Manglende svar på klager til kommunedirektøren.
Manglende svar på klager til ordføreren.
Taushet når man ber om avklarende svar.
Delvise svar som gjør saken vanskeligere, ofte begrunnet med "manglende ressurser".
Brannsikkerhetspålegg som sto i mange år på en skole.
Oppfordring om mindre tilsyn fra kommunal leder.
Mangelfull journalføring – kommunedirektøren måtte "legge seg flat".
Mangelfull brukermedvirkning over flere år, til tross for store kostnader.
Brudd på reguleringsbestemmelser som utestenger bevegelseshemmede – uten at noen vil gjøre noe.
Dette er ikke småting. Dette er kultur.
🧩 Ambassadøreffekten – når roller påvirker tillit
Mennesker i roller blir ambassadører for det de representerer. Når de handler uryddig, får det konsekvenser for tilliten til organisasjonen de kommer fra.
📌 Eksempler
Styret i et omsorgsbolig-borettslag med politikere, kommunale ledere og menighetsfolk som sendte ut usann informasjon – også om brannsikkerhet.
Sameie med legesenter der styreleder fraskrev sameiets reklamasjonsrett og garantiansvar uten at andre visste det.
Bygningskontrollør som godkjente ferdigattester til tross for åpen isopor, tegningsavvik og manglende trinnløse innganger.
Kommunedirektør som over tid unnlater å besvare brev.
Dette er ikke bagateller. Dette er praksis som former kultur.
🔄 Forsøk på dialog – og resultatet
I møter med ordfører og vara tilbød jeg å legge alt gammelt vekk dersom de ryddet opp i noen få saker. Det ble ikke gjort. Derfor nevner jeg disse eksemplene.
Det meste er tatt fra hukommelsen, da jeg er synshemmet. Ønskes dokumentasjon, kan jeg skaffe det.
🌊 Ringer i vannet – og spørsmål jeg stadig får
Ukulturen kan ha skapt ringvirkninger også inn i deler av næringslivet. Det kommer jeg tilbake til i et annet innlegg. Hensikten er å advare, slik at andre kan ta sine forholdsregler – ikke bare investere blindt i tillit.
Et spørsmål jeg stadig får er: Hvordan er det å være tilflytter til Eigersund?
Etter 25 år er jeg lei av å måtte svare på det. Mitt fokus er alt det som er bra – selv om jeg her har løftet fram det negative. Jeg ønsker ingen andre å gjøre de erfaringene jeg har gjort.
Det positive kommer. Men et annet sted.