TILLIT TIL TILLITEN?

For få dager siden hadde jeg en overskrift: En motstandskraft i løgnens tid?

Bla. omtalte jeg her at KOFA – Klagenemnda for offentlige anskaffelser varslet om følgende vedtak: Eigersund kommune ilegges et overtredelsesgebyr på 2 500 000 kroner. Et formidabelt beløp hvis det blir stående. Som seg «hør og bør» det ble gitt en svarfrist. Klagen fra meg og vedtaket som ble varslet hadde sammenheng med den noe spesielle byggesaken til Husabø ungdomsskole.

Svarfristen har for lengst utgått. Det jeg ikke vet er om kommunen har respondert. De fleste vil mene at det hadde vært naturlig å sende kopi av sitt svar til tredjeparten – meg – som hadde innklaget kommunen. Det har ikke uventet uteblitt. I denne som i de fleste andre saker jeg som engasjert innbygger kommer med, der brukes taushet som hersketeknikk. I svært få tilfeller, hvis respons, da brukes grov feilinformasjon, det gis løfte om svar som ikke innfris for kun å holde meg til de siste erfaringer. Klager til ledelsen, administrativt og politisk, forespørsel om møte for å avklare, det møtes selvfølgelig også med taushet.

I min sammenheng praktiserer ikke vår kommunes ledelse en åpenhetskultur. Derfor har det ingen hensikt å gjøre noen henvendelse dit.

For kommunen er jeg en ressurskrevende person, slik jeg forstår noen av de brev jeg har mottatt. Slik oppleves det selv om det foreligger en rekke brev der svar overhodet ikke gis, svar blir lovet å komme, kommer ikke, eller som i en nylig sak, svaret inneholder grov feilinformasjon som må korrigeres av tredjeperson, som ufrivillig ble trukket inn. Noen beklagelse overfor denne eller meg kan jeg ikke erindre. Den saken startet på nyåret, er ennå ikke avsluttet og et par tidsløfter er selvfølgelig brutt.

Tilbake til saken jeg klaget inn til KOFA: Den inneholder også merkelige forhold som ikke ble sak for KOFA. Dette er forhold som reiser høyaktuelle spørsmål som kan tas her. Overfor kommunens ledelse er det hensiktsløst å stille spørsmål. Slike blir likevel ikke besvart. Jeg skal gi tilkjenne noen tanker her så kan leserne selv vurdere.

1. Det ble brukt rammeavtale(r) i forbindelse med prosjektet. Normalt inngås antagelig slike for å gi kommunen handlingsrom der det av ulike årsaker f.eks. ikke er tid til å kjøre en anbudsprosess.
2. Miljørettet helsevern oppleves trukket inn i etterkant av anbudskonkurransen. Dette gjaldt den gamle bebyggelsen der man så gjorde bruk av rammeavtale(r) selv om man var kjent med flere svært negative forhold. Så langt jeg har forstått, for flere år tilbake. Merkelig at man i ren egeninteresse unnlot å bruke Miljørettet helsevern i en tidlig planleggingsflate. Akkurat det kan oppleves som om man ikke ønsket å bli avslørt mtp. manglende ivaretagelse av bygget.

Spørsmål

A. Hvorfor ble slik Miljørettet helsevern valgt i etterkant av anbudskonkurransen og var årsaken da et behov for å dokumentere «et plutselig behov» for bruk av rammeavtaler da omfanget IKKE var med i anbudskonkurransen?

B. Hvordan kan rammeavtaler plutselig påberopes som hjemmel hvis arbeidene faktisk ble bestilt som tillegg til entreprisekontraktene og ikke avropt under rammeavtalene?

Skoleeier skal ha kunnskaper om hva som kan gi behov for tiltak, bla. pga. byggeår som i denne saken. Det forelå også kjente brannsikkerhetsmessige pålegg som var mer enn ti år gamle. Kommunestyret var også allerede i 2022 kjent med gamlebyggets tilstand, inkludert asbest, avvik knyttet til brannsikkerhet og behov for rehabilitering av blant annet vinduer som hadde overskredet forventetlevetid. Vilkårene for anskaffelsesforskriften § 28-1 første ledd bokstav d om uforutsette omstendigheter menes derved ikke å være oppfylt.

C. Hvordan kan kommunen da påberope seg uforutsette forhold – hadde alle «glemt» historien?

D. Som følge av mitt synbare engasjement i saken har jeg fra en innbygger mottatt informasjon om at kommunen har gitt noen andre tall til KOFA enn det kommunens økonomisjef har opplyste til politikere. Opplysningene til politikerne skal ha skjedd i 2025. Da blir spørsmålet – hva ligger bak tallulikhetene som årsak?

E. Mtp. foranstående, informasjonen inneholder også noe som tilsier - hvorfor ble advokat først kontaktet etter at 15 %-grensen var overskredet hvis kommunen forut mente endringsklausulen ga adgang til slike omfattende tillegg?

Rogaland revisjon foretok først en revisjon. Så bevilger Kontrollutvalget ytterligere kr. 500.000 til ny revisjon som også skal foretas av Rogaland revisjon. En del av saken, Rogaland revisjon leverte ikke dette på ønsket tid. Det burde normalt tilsagt et lavere honorar.

F. Reflektert tillit - hva var bakgrunnen for en tilleggsrevisjon, og hvorfor da utført av det samme foretaket?

G. Hvorfor ikke en priskonkurranse slik at også leveringstiden ble innfridd og tillit ivaretatt?

Fullverdig skole. Skulle dette oppnås var det klart i starten at gammel bebyggelse skulle brukes og rehabiliteres. Det oppleves derfor klart at arbeidene på gamlebygget må ha vært en del av forutsetningen for å innfri. Derved også en del av samme prosjekt hele tiden.

H. Derfor – hva inneholder begrunnelsen for at dette ikke ble beskrevet, verdsatt og konkurranseutsatt samtidig med nybygget?

Slik denne saken er løst står vi innbyggere – skattebetalere også igjen med følgende spørsmål

I. Hvor mange tilbyderen ville gitt pris dersom kommunen hadde lyst ut anbud på gamleskolen?

J. Ville det vært mulig å få jobbene utført rimeligere om de var utlyst?

K. Er kommunens argumentasjon i realiteten basert på at det for kommunedirektøren er mest praktisk og enklere å bruke de samme entreprenørene, fremfor å følge anskaffelsesregelverket?

Avsluttende spørsmål og en påstand

L. Det foranstående handler om spørsmålet, kan en ha tillit til den tilliten kommunens ledelse, administrativt og politisk normalt skal representere?

Å inngi tillit, det bygger et godt omdømme, skaper gode holdninger hos innbyggerne. Har man glemt dette også i denne saken?

Til siste – en digresjon, likevel hyggelig, ikke minst en svært uventet erfaring. Ble tilsnakket i sentrum, det som ble sagt var, det jeg skrev, det var bra, det ble godt likt.

Å bli tilsnakket i Egersund sentrum, det er ikke dagligdags for meg. Svært hyggelig!!