Tillit og dens lokale forfall

Årsak – en uryddig kommuneadministrasjon i flere saker og over lang tid.

Lokale tillitsvalgte som har søkt makt, som nok opplever det brysomt at noen blander seg inn. En lokalavis som på sin måte, og i beskjeden grad, bruker den mediemakt den har. Med mer tydelighet i media, da hadde ukulturen blitt begrenset, og tillit derved hatt bedre vekstvilkår. Uttrykket Okka by, nei – noen sin by, ja – det ville derved hatt dårligere levekår.

Dette er et situasjonsbilde som koster kommunens skattebaler store beløp, dels i regningskostnader, dels i honorarer, til sist også i form av mye ekstra arbeide for ansatte som må bruke tid på avklaringer, f.eks. pga. en kritisk innbygger som meg. Ubeleilig å ha fått en østlending som innbygger, som blander seg inn, sier i fra og ikke så lett lar seg stanse. Slik kan det sies å ha vært her siden Karl Johan Olsen sluttet som rådmann. Han inviterte en gang til engasjement. Et annet unntak, rådmann Gro Anita Trøan forsøkte, og jeg opplevde at hun internt ble motarbeidet i saker jeg «kom med».

Den administrative ledelsen velger i hovedsak hersketeknikken taushet, dvs. ikke å besvare henvendelser. Det benyttes også en annen hersketeknikk, det å unnlate å bekrefte mottak av brev på e-post, slik de fleste offentlige instanser praktiserer det. Skjer selv om kommunikasjonssjefen har sine bortforklaringer. Faktisk så er det også slik at det «slingres» med hva som føres i kommunens postliste for inngående post. Vi er flere som har erfart det. Det skjer også når en brukerorganisasjon kommer med konstruktivt innspill. I vår kommune er det å være innbygger med funksjonsbegrensninger ofte utfordrende. Erfart unntak er det jeg opplever ligger hos kommunalsjefen for helse- og omsorg. Med forrige lokasjon for Veiledningstorget erfarte jeg lenge også de samme kvaliteter der. Vår lokale taxinæring er også en svært god hjelper, også det store flertall lokale bilførere mtp. fotgjengerfelt. Hadde det ikke vært for familie, flott natur og noen venner, samt mange års botid, da hadde også jeg konkludert som en tidligere styreleder gjorde, her kunne jeg med min førerhund ikke bodd. Det er en av årsakene til at jeg ikke har førerhund.

Holdningene som erfares hos adm. kan sies å gjenspeile seg i en spesiell sak. Byggesak Husabø ungdomsskole. Her ble det i etterkant brukt store beløp, til jurist og gjentatt revisjon. Merkelig nok hos Rogaland revisjon, den samme som hadde revidert saken forrige gang. Her er kommunen også medeier. Erindres rett, til det siste ble det bevilget ekstra kr. 500.000. Hva juristens honorar utgjorde vet jeg ikke. Min undring er, dette kom i etterkant av et uryddig handlingsmønster.

Til sist: Jeg burde muligens hatt dårlig samvittighet for at jeg blandet meg inn, det ser ut til å skulle koste kommunen millioner.

I brev fra KOFA dat. 03.06.26. står det bla. Klagenemnda varsler herved om følgende vedtak: Eigersund kommune ilegges et overtredelsesgebyr på 2 500 000 kroner

Dersom innklagede ønsker å uttale seg ytterligere i saken, må merknader være mottatt hos klagenemnda ved sekretariatet innen 15 virkedager etter dato for varselet.

Jeg undres, burde dette gi nok læring, jeg tenker på den administrative ledelsens anvendte hersketeknikk, på tillitsvalgtes unnfallenhe? Jeg har i livet to mantra:

- Si ikke ja til noe du selv ikke er bekvem med (tillit)

- Ikke alt lovlig er hederlig (etikk). 

Mtp. alt av tillitsbrudd som er avdekket sentralt, det burde vært enklere å fungere med tillit i et lokalsamfunn der SAMMEN FOR ALLE gis som budskap – hvis det ligger en god mening bak. Jeg får ønske lykke til hvis man ønsker å «endre kurs».