Har vi en fri og uavhengig lokalpresse?

Overskriftens bakgrunn er saksomtalen i lokalavisa 24. juli 2026.

Svaret burde være et ubetinget ja. En fri presse skal stille kritiske spørsmål, belyse saker fra flere sider og sørge for reell saksbalanse – særlig i saker av stor offentlig interesse. Nettopp derfor er det grunn til å stille spørsmål når dette ikke oppleves å være tilfelle.

Jeg skriver ikke dette som en generell kritikk av lokalavisa, men med utgangspunkt i én konkret sak: KOFA-saken. Det var jeg som leverte klagen. Likevel har det tilsynelatende vært helt uinteressant for lokalavisa å formidle hvorfor en innbygger velger å gå til det skritt å klage kommunen inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Hvorfor er det slik her?

Dette er ingen enkel prosess. Klagen ble ikke avvist, men tatt til behandling og endte med et foreløpig og særdeles høyt gebyr. Det alene viser at saken hadde et alvor som fortjente grundig journalistisk behandling. Likevel har argumentene bak klagen, og reaksjonene på kommunens svar – der kommunen senere selv måtte erkjenne at det første svaret var unøyaktig – knapt vært viet oppmerksomhet. Kommunens postjournal oppleves ikke benyttet. Her tenkes på min informasjon gitt som supplement pga. omtalte unøyaktighet. Avisen har som kommunen fått kopi av brevet til Kofa. Hva skyldes fraværet av interessen kan en undres?

Det handler ikke om meg som person. Det handler om innholdet i saken og de prinsipielle spørsmålene den reiser. Når den siden av saken uteblir, når vi nærmer oss et nytt lokalvalg, kan også det være en medvirkende forklaring på den påfallende tausheten, da blir det naturlig å spørre, ble dette for ubehagelig for administrasjonen og de folkevalgte?

Også behandlingen i Kontrollutvalget reiser spørsmål. Hvordan kan det styrke tilliten når det samme revisjonsselskapet i praksis blir satt til å kontrollere sitt eget arbeid? For mange innbyggere fremstår det som en ordning som svekker, snarere enn styrker, tilliten til kontrollsystemet. Hvorfor tenkte man ikke på nettopp denne siden av saken med et ekstra honorar på kr. 500.000?

Selve KOFA-saken avdekker dessuten et større problem. Med min bakgrunn fra arbeidslivet er det vanskelig å forstå at så mange faglige forhold ble oversett. Ti år gamle brannsikkerhetspålegg, byggets opprinnelige konstruksjon, vinduenes egenskaper og kjente utfordringer kunne vært kartlagt gjennom enkle undersøkelser før anbudet ble utlyst. Hadde man ikke selv relevant fagkompetanse slik man burde hatt, da skulle selvfølgelig slikt vært avklart og brukt i forkant for å sikre et best mulig konkurransegrunnlag – ikke hentet inn i etterkant for å forklare hvorfor ting ble som de ble.

Kort sagt: Argumentene som senere ble brukt til å forsvare prosessen, burde vært avklart FØR beslutningene ble tatt. Det ville gitt en bedre anskaffelse, større faglig trygghet og sannsynligvis gjort en KOFA-klage unødvendig. Det er svært vanskelig å forstå hvorfor man valgte en annen vei da en fullverdig skole var et besluttet mål i starten.

Like vanskelig er det å forstå hvorfor så mange av våre folkevalgte har valgt stillhet. Når kritiske spørsmål ikke blir stilt, og når svakheter i saksbehandlingen ikke blir utfordret, bidrar det til en utvikling der kvalitet og ansvarlighet gradvis svekkes. Hvorfor velges det slik her?

Dette handler om mer enn én sak. Det handler om hvordan vi ønsker at lokaldemokratiet skal fungere. En fri presse skal ikke bare referere det makthaverne sier. Den skal også undersøke, utfordre og gi plass til de stemmene som stiller kritiske spørsmål. Når det ikke skjer, taper både offentligheten og tilliten.

Både mediene og de folkevalgte har et ansvar for at viktige saker blir belyst på en redelig og balansert måte. Når det ansvaret ikke tas, blir det vanskeligere å opprettholde innbyggernes tillit – både til pressen og til lokaldemokratiet.