Regjeringen ønsker nå å åpne for pokerspill via Norsk tipping!
Jeg ønsker ikke å moralisere, men temaet bringer meg tilbake i tid. Den gangen handlet det om erfaringer med alkoholikere, mennesker som var en del av mitt livsinnhold i flere år. De hadde alle sine årsaker til misbruket. Derfor opplever jeg det som formålstjenlig å ta opp temaet nå som det er ønsker om å åpne for pokerspill.
La meg først vise til blogginnlegget «Alkohol», som finnes i bloggens mappe «Skråblikk». Der omtales hva alkoholavhengighet koster samfunnet. Dette er kostnader som kan måles. Det som ikke kan måles, er den enkeltes menneskelige utfordringer, som ikke kommer til syne i dette kostnadsbildet. En kan også lese innlegget «Å snakke sant om alkohol».
Avhengighet har mange årsaker
Avhengighet er et mangfoldig begrep med sammensatte årsaker. For å illustrere dette vil jeg trekke fram noen få eksempler fra erfaringer jeg høstet gjennom flere år. Med ett unntak skal jeg ikke gå nærmere inn på årsakene.
En av dem klarte å holde seg tørrlagt i flere måneder for så å sprekke. Likevel var vedkommende til å stole på når det gjaldt en avtale som var inngått.
En annen var i en helt annen situasjon. Vedkommende klarte å slutte helt med alkohol og klarte også å stanse sin egen spillavhengighet. Ti år senere falt personen tilbake til alkohol da nye utfordringer dukket opp i livet.
En tredje klarte aldri å slutte helt. Denne personen hadde vært utsatt for overgrep på en kommunal feriekoloni. Som voksen forsøkte vedkommende å få økonomisk hjelp til å bearbeide både overgrepene og alkoholproblemet. Men personen ble ikke trodd. Tilværelsen fortsatte som før.
Ensomhet som en del av problemet
Det store flertallet hadde sine opplevelser av ensomhet. Utfordringene førte dem ofte tilbake til miljøer de burde ha holdt seg unna dersom målet var å avstå fra alkohol.
Med andre ord måtte svært mange, som en del av tiltakene, få hjelp til å gjøre noe med ensomheten. De måtte finne nye omgivelser for sosial kontakt og etablere nye vennskap.
Det er en stor utfordring!
Ikke alle ønsket å bruke AA som et virkemiddel. Det var ulike årsaker til dette.
Så til regjeringens tanker om pokerspill
Sett fra mitt ståsted er dette underlig. Regjeringen burde være godt kjent med kostnadene som framgår av offentlige dokumenter, og som jeg viser til innledningsvis.
Jeg tenker her på følgeskadene. Ensomhet kan for eksempel være en del av det som fører fram til alkoholavhengighet. Ensomhet bringer også svært mange til spillebord og spilleautomater. Årsakene er sammensatte.
Ikke alle har et profesjonelt forhold til pokerspill, slik jeg opplever at datteren til min avdøde venn Nuddel-Lee har.
Derfor er det underlig at et forslag om å åpne for pokerspill ikke inneholder noe om de negative sidene ved det man har i tankene.
Helsesektoren sliter generelt med bemanningen, og nye løsninger må finnes. Hva da med dem som skal bistå mennesker som får følgeskader av spillavhengighet?
Dette vil ikke bare kunne berøre helsesektoren, men også kommunenes sosialsektor. Forslaget kan føre til økt avhengighet, som på noen områder skiller seg fra rusavhengighet.
Hvem skal bistå disse menneskene?
Når det gjelder rus, kan dette også bli en følgeskade av spillavhengighet.
Avhengighet – hva vet vi egentlig?
Regjeringen lanserer noe som kan skape avhengighet, og som kan åpne for at flere får slike erfaringer. Tidligere har muligens flere avstått fra fristelsen på grunn av de begrensningene lovverket setter i dag.
Hva er det som skaper avhengighet? I denne sammenhengen tenker jeg på spillavhengighet. Dette burde vært avklart som en del av det politiske tankegodset som nå lanseres.
At profesjonelle pokerspillere ønsker forslaget velkommen, kan jeg forstå. Men hva vet man egentlig om avhengighet?
En gang overvar jeg en flere timer lang faglig drøfting mellom en bargjest og bartenderen. Så vidt jeg husker var det whisky de diskuterte. Jeg kjente igjen de samme typene tanker som jeg selv hadde den gangen, men innenfor en annen interessegruppe.
Jeg var på den tiden svært entusiastisk opptatt av en spesiell hunderase.
Ikke alle klarer, av ukjente årsaker, å etablere et forhold til en interesse uten at det utvikler seg til avhengighet.
Det kan sammenlignes med alle dem som må starte arbeidsdagen med et krus kaffe. Hva ligger egentlig bak? Er det smaken, stimulansen, den oppkvikkende virkningen eller rett og slett vanen?
Ingen vil vel omtale det som en uvane, men som en vane – kanskje.