Lokal politikk

Lokal politikk – det kan være så mangt.

Noe å tenke over da neste år blir et valgår.

Kommuner i Rogaland, de har for lenge siden skaffet seg eierskap i Rogaland revisjon IKS. Hvis hensikten har vært å sikre kommunene de rette prisene for revisjonstjenester, da burde politikerne tidvis sjekke ut at de er konkurransedyktige mtp. pris. Min påstand blir, slikt ender svært ofte som en sovepute, ikke minst for de respektive administrasjoner. Dette underbygger jeg med at kommunene kan bruke argumenter om eierskap som arbeidsbesparende. De slipper å avklare kostnader via en anbuds- eller priskonkurranse. Mtp. budsjetter, da kan de bare videreføre kostnaden f.eks. oppjuster med konsumprisindeksen eller annen argumentasjon. Ingen politiker vil neppe stille spørsmål ved en slik budsjettpost. Med f.eks. en politiker som styreleder i et borettslag, der også kommunen er medeier, der kommer det aldri spørsmål om slike kostnader hverken vedr. regnskap eller budsjett hvis det foreligger. Ergo så glir dette greit i systemet.

Faktisk glir dette så greit at ingen reagerer da det brukes en halv million i honorar for at Rogaland revisjon skal kontrollere seg selv. Dvs. de skal kontrollere at det de har gjort forut er korrekt. Ingen reflekterer rundt hva dette gir av signaler mtp. tillit. Da jeg som innbygger reiser spørsmål overfor administrasjonen ved løsningen som gir inntrykk av å være «bukken og havresekken», da velger kommunens ledelse å være tause. NKRF – som i logoen sin har med at de er på vakt for fellesskapets verdier har følgende tanker om løsningen i sitt svar på min henvendelse: Vi har ikke myndighet til å behandle konkrete saker i kommuner, kontrollutvalg eller revisjonsenheter, og vi kan derfor ikke vurdere de forholdene du beskriver eller kommentere revisjonsoppdraget som er gjennomført.

Dersom du mener det foreligger forhold som bør undersøkes nærmere, må dette følges opp gjennom de ordinære kontroll- og tilsynsordningene, herunder kontrollutvalget i kommunen, Statsforvalteren eller andre relevante myndigheter innenfor deres ansvarsområder. ( NKRF er en faglig interesseorganisasjon for kommunal revisjon og kontrollutvalgssekretariat.)

Taushet er en kjent hersketeknikk. Flere kjente personer har hatt sine synspunkter om dette så negative og tillitsødeleggende f. eks i NRK. Her i Eigersund har man selvfølgelig ikke tatt slikt innover seg. Til lesernes informasjon skal jeg liste opp noe av omfanget rundt kommuneledelsens likegyldigheter:

Vurdering av uavhengighet og tillit ved oppdrag om kontroll av egen revisjon1. Problemstilling Er det tillitsmessig og forvaltningsrettslig forsvarlig at kontrollutvalget gir et revisjonsselskap (IKS) i oppdrag å gjennomgå eller kontrollere eget og tidligere revisjonsarbeid, herunder med en kostnadsramme på kr 500.000?

2. Rettslig utgangspunkt 2.1 Kommuneloven: Etter Kommuneloven skal kommunen ha betryggende kontroll med sin virksomhet. Kontrollutvalget skal påse at kommunen blir revidert på en forsvarlig måte.Ordningen forutsetter:

• Uavhengighet
• Objektivitet
• Tillit i befolkningen

2.2 Habilitet: Etter Forvaltningsloven § 6 er en aktør inhabil dersom det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.

Selv om bestemmelsen primært gjelder personer, bygger den på et grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp:

Offentlig kontroll skal ikke bare være uavhengig – den skal fremstå som uavhengig.

Når et revisjonsselskap gis i oppdrag å kontrollere eget arbeid, oppstår et selvrevisjonselement som kan svekke den oppfattede uavhengigheten – dvs. bla. tilliten.

2.3 Egenregi og anskaffelsesregelverket Etter Lov om offentlige anskaffelser kan kommunen bruke eget IKS uten anbud dersom vilkårene for egenregi er oppfylt.Dette regulerer konkurranseforholdet, men løser ikke spørsmål om:

• Uavhengighet
• Rollekonflikt
• Legitimitet

En ordning kan være lovlig etter anskaffelsesreglene, men likevel problematisk ut fra tillitshensyn.

3. Vurdering: Når samme revisjonsmiljø skal kontrollere eget arbeid:

• Oppstår risiko for selvkontroll
• Skapes mulig rollekonflikt
• Kan offentligheten oppfatte prosessen som lite uavhengig

Beløpets størrelse (kr 500.000) forsterker inntrykket av at det er et betydelig og prinsipielt oppdrag.

I dagens samfunn, hvor offentlig tillit er avgjørende, er det ikke tilstrekkelig at ordningen er juridisk forsvarlig. Den må også fremstå objektiv, tåle offentlig innsyn, ikke minst skape trygghet hos innbyggere og folkevalgt. Her minner jeg om eget ståsted mtp. fravær av tillit.

4. Samlet konklusjon: Det kan være rettslig adgang til å gi oppdraget til samme revisjonsselskap. Likevel vil en slik løsning kunne svekke:

• Den oppfattede uavhengigheten
• Kontrollutvalgets legitimitet
• Den generelle tilliten til kommunens kontrollsystem

I saker hvor revisjonens arbeid selv er tema, tilsier hensynet til høy offentlig tillit at ekstern og uavhengig gjennomgang bør vurderes. Ble dette faktisk vurdert?Foranstående burde etter mitt syn tilsi at det ble gitt et kort og avklarende svar fra Eigersund kommune. Da ville det gitt tillit, det ville gitt opplevelsen av at kommunen arbeidet seriøst selv om situasjonsbildet klart viser noe annet. Det er så enkelt som at de fleste vil reagere på at noen skal kontrollere seg selv når det gjelder f.eks. bruk av offentlige midler. Eigersund kommune, både ordfører og kommunedirektør, begge har de valgt å forholde seg tause. Politiske ledere det samme. Til de siste, da forutsettes at min henvendelse er journalført og saksbehandler påført. Mao. da vil det synes at brevet ikke er besvart. Mao. her viser egentlig svært mange sitt svake etiske ståsted. Sagt på en annen måte, hvis jeg skulle ha gjort meg skyldig i en feil, f.eks. som synshemmet å ha oversett noe, da skulle dette vært korrigert av en eller annen. Når så ikke skjer, da blir påstanden om at det er uklokt å bruke taushet som hersketeknikk stående. Beløpet på en halv million er for lite til å kunne fremme en klage til KOFA.

Skulle noen av leserne ønske mer informasjon er det bare å gi beskjed så forsøker jeg å bidra. Selvfølgelig vil et slikt ønske ble behandlet konfidensielt hos meg. Jeg følger samme prinsipp som journalister som ivaretar kildevern. Det var f.eks. slik jeg fikk så mye informasjon om det nye SUS. Det ga støtet til en rekke brev som ble sendt ut i det håp at journalister skulle ta det opp hvis de så det på de enkeltes postjournaler som jo er offentlig tilgjengelig. Det gikk også innspill til noen organisasjoner, men de forble tause.