Hvor seriøst opptatt er egentlig Eigersund kommune av universell utforming?

Det er naturlig å reise spørsmålet, dels av noe historiske årsaker, ikke minst etter at lovendringen tredde i kraft for kort tid tilbake. Dette var en lovendring mange på Stortinget mente var unødvendig. Det ble hevdet ivaretatt av den gamle lovteksten. Vår kommune klarte ikke å innfri dette gjennom flere år før endringen kom. De klarte det heller ikke i etterkant. Selv ikke når fylkeskommunen som veieier viste hvordan det burde gjøres bare få meter unna det nye tiltaket. Et annet, men positivt tiltak som virkelig tilgodeså bileierne som søkte parkering på Gruset, det fikk de imidlertid til.

Norges blindeforbund har av naturlige årsaker i lengre tid lansert følgende:
- Finne bedre plasseringer for «skiltstolper» enn på fortau.
- Benytte taktil merking ved fotgjengerfelt.
- Begrense utplassering av reklameskilt på typiske gangarealer.

Dette er forhold de fleste brukerråd antas å ha fokus på, bør i hvert fall ha det.

Dette ble neglisjert her hos oss, og skapte derfor behov for å reise spørsmålene:

1. Hvorfor ble ikke fylkeskommunens nærliggende løsning med taktil merking ved fotgjengerfelt fulgt?

2. Hvorfor er det valgt å plassere informasjonsskilt i gangareal der alternative løsninger finnes?

3. Har kommunens brukerrepresentanter vært involvert i vurderingene, og i så fall hvordan?

Spørsmålene endte hos kommunen. Den valgte å vanskeliggjør saken ved å gi grov feilinformasjon. Omgående korrigering skjedde av tredjeperson. En rekke brev og flere måneder har gått. Det ble forsøkt å få møte med ordfører og kommunedirektør, men forgjeves. Spørsmålene er stadig ubesvart. Derfor klage til statsforvalter og Diskrimineringsnemda Uansett utfall, dette blir nok en del arbeid for noen som gir inntrykk av å ha det travelt på rådhuset. Det er merkelig at en skal oppleve så markant kvalitetsforskjell som det man erfarer i den samme administrasjon. Siste henvendelse der jeg varslet klage, da ba jeg bare om et konkret og punktvis svar på de stilte spørsmålene. En forpliktende dato for tilbakemelding, og en redegjørelse for hvilke vurderinger som er gjort knyttet til universell utforming og brukermedvirkning.

Bakgrunnen for henvendelsen var konkrete erfaringer som synshemmet. Jeg gikk nesten på et av flere skilt plassert på fortau. Tidligere argumenterte man med at slike kanter fungerte som ledelinjer. Videre ble det observert manglende taktil merking ved fotgjengerfelt, til tross for at dette er etablert få meter unna der fylkeskommunen er veieier. Med en slik administrasjon blir derfor det nye lovverket nødvendig, selv om enkelte på stortinget mente noe annet.

Klagen til statsforvalteren og Diskrimineringsnemda rommet også andre forhold:
- Vår lokale Dagsturhytte som ikke er tilgjengelig for alle. En uttalelse fra LDO forelå og dannet grunnlag for klagen til Diskrimineringsnemnda.
– En sak om gang- og sykkelvei der dette er utelatt på de mest farlige strekningene. Det er fortalt at kommunen skulle ha engasjert seg for flere år tilbake. Saken er fra før 2021.

Vi har helt klart to toppledere som må lide av berøringsangst, en kommunikasjonssjef som ikke har likt Tilgjengelighetsprisen, siden den ligger «død». Noen har medvirket til å begrense brukermedvirkningen i svært mange år – i forståelse med våre tillitsvalgte – i en kommune som stadig forfekter «Sammen for alle». Flere saker viser at dette har vært og er dobbeltmoral.