Et tilbakeblikk og dagen idag

Bilde: Norges blindeforbund

KOMMUNIKASJON:

Lederen i lokalavisa den 22.09.26. inspirerte til at den e-mailen under her legges ut. Det var ordet Kommunikasjon som var redaktørens kritiske tema. Denne lederen inspirerte meg til dette innlegget, da han valgte taushet og ikke kommunikasjon, som respons. Kort sagt, jeg skal ikke plage han med flere forespørsler. Med mine så langt 1600 lesere på egersundsbloggen.no har jeg et publikum. Han starter med å være like lite kommunikasjonsvillig som det kommunen og ordføreren er. Da har de noe felles.

Den 17.09.26. sendte jeg nemlig redaktøren en e-post med følgende ordlyd, samt et forslag til innlegg. Dette tas med her som avslutning.

Hallo du nye redaktør,

Velkommen til både kommunen og byen. Ubeskjedent vil jeg som gammel mann fronte et håp: At du med den tyngde en lokalavis kan ha, vil være åpen for å se på verdier som står i samsvar med kommunens «Sammen for alle». Dette «valgspråket» er jo å finne på både brevark og på nettet.

Beklageligvis er det stadig stor avstand mellom ord og handling. Det vil si, det glemmes kjapt at vi alle ikke er «helt A4».

For oss som derfor kan ha et ekstra samfunnsengasjement, bygget på høstede erfaringer, da kan man som meg hos administrerende og ledende folkevalgte kjapt ende opp som «hår i munnen». Ikke alle har sansen for følgende som en ledende lokal politiker en gang skrev til meg: «Takk for at du bryr deg og gjør deg til talsmann for en gruppe mennesker som ofte ikke står på barrikadene.»

Innbyggermedvirkning som fungerer, er en styrke for et godt lokaldemokrati. Jeg er frimodig og vedlegger et eksempel med håp om spalteplass. Det sier litt om mitt engasjement. Det finnes også en uferdig sak, på en måte stadig fersk. Det skyldes et par enkle spørsmål som fikk uriktig svar, og saken ble ettertrykkelig rotet til, og ligger nærmest uavklart etter flere måneder. Dette til tross for at en annen løsning er erkjent også å kunne være grei. Å endre vil si et synlig nederlag. Slikt er ugreit her. Da er det bedre at andre kan bli skadet hvis uhellet skulle være der. For meg var det nære på.

Med tanke på eget samfunnsengasjement, kan jeg vise til egersundsbloggen.no. Den har etter et drøyt års virke og uten markedsføring, nå 1600 lesere. Dette tilsier en justering av bloggen som nå er i arbeid.

Skulle du en dag ønske en prat, da står jeg til tjeneste.

Vennlig hilsen og lykke til. Arild.

Henvendelsen medførte ikke en gang et kort svar. Derfor ble valget å legge dette ut på bloggen. Jeg skal selvfølgelig ikke her kommentere tausheten på annen måte enn at lykkønskningen jo kunne blitt gitt en liten takk. (Han kan jo for den saks skyld ikke ha mottatt e-posten. Det kom imidlertid ikke noen form for tilbakemelding om feilsendelse.)

Generelt – jeg antar at noen er enig i at det hadde vært høflig med en tilbakemelding. Så skal det sies, jeg kan ha blitt for gammeldags – eller den nye redaktøren synes tilsendelsen var bare møl. Men taushet gjør det vanskelig å konkludere.

Et tilbakeblikk og dagen i dag

Er det glemsomhet, tankeløshet – eller bryr man seg rett og slett ikke? Det må være lov å undres.

Vi har brukerutvalg både i fylket og kommunen, og et lovverk som burde være tydelig nok. Likevel opplever vi gang på gang at våre innspill ikke blir vektlagt. Jeg tenker særlig på oss som er blinde eller har ulike former for synsnedsettelser, og på arbeidene som nå pågår på det smale fortauet langs den trafikkerte Jernbaneveien i Egersund. Jeg skal la andre lokale eksempler ligge, men det oppleves som om noe ikke er tenkt på. Informasjon til gående oppleves også glemt av kommunen.

Et tilbakeblikk: Historisk valgte kommunen og fylkeskommunen en gang å gå imot både daværende råd for funksjonshemmede og Norges Cykleforbund. Ledelinjen ble lagt på gang- og sykkelveien på motsatt side av Jernbaneveien enn der graving pågår. Løsningen var omstridt, og brukerne mente ledelinjen burde ligge på det smale fortauet – altså der det nå arbeides.

Det hele ble tonet ned med at løsningen skulle evalueres etter en tid. Det skjedde aldri.

For kort tid siden ble det brukt nær én million kroner på å fjerne ledelinjen fra gang- og sykkelveien og etablere det som ble omtalt som «naturlig ledelinje» – kantstein med en rekke åpninger. Det ble hevdet at brukerne hadde uttalt seg, men fylkeskommunen, som veieier, ga aldri svar på hvem disse brukerne var.

Siden den gang har trafikken på Jernbaneveien økt betydelig, både på to og fire hjul.

I dag har vi dessuten fått en mengde el-sparkesykler og elsykler som bruker begge gangarealene langs veien. Norges Blindeforbund og andre har lenge tatt opp utfordringene slikt skaper for blinde og synshemmede. Det arbeides også med lovendringer som kan gi kommunene større adgang til å regulere eller forby el-sparkesykler på fortau.

Hvorfor ikke tenke i tråd med «Sammen for alle», som kommunen gjerne smykker seg med?

Kommunen kunne tatt grep: sørget for en ledelinje på fortauet og samtidig begrenset el-sparkesyklene på det samme arealet. Da ville man vist i praksis at «Sammen for alle» gjelder alle – også oss som ikke ser/ikke ser så greit.

Noe å tenke på når det er valg neste år – eller hva?

Arild Storm-Ruud, Egersund.