En motstandskraft i løgnens tid?

I en tid preget av økende polarisering, desinformasjon og press mot sivilsamfunnet, er tillit et viktig element for å bygge demokratisk motstandskraft. Men hvordan kan vi bygge tillit og motstandskraft i løgnens tid? Hvordan forsvarer vi demokratiet i en verden der det krever stadig mer å skille mellom hva som er sant og usant?

Dette blir tema i Arendalsuka i august: Tillit er viktig for å bygge en demokratisk motstandskraft. Hvordan skal man etablere tillit i en kommune der det etterfølgende er noe av dagens situasjons- og historiebilde?

Hos oss – en særdeles uryddig byggesak, der kommunen kan sies blant annet å ha glemt mer enn ti år gamle pålegg etter branntilsyn, der skoleledelse og foreldrerepresentanter har gjort det samme, der ble enden i saken følgende: I brev fra KOFA dat. 03.06.26 står det blant annet at klagenemnda varsler om følgende vedtak:

Eigersund kommune ilegges et overtredelsesgebyr på 2 500 000 kroner

Dersom innklagede ønsker å uttale seg ytterligere i saken, må merknader være mottatt hos klagenemnda ved sekretariatet innen 15 virkedager etter dato for varselet.

Saken inneholder også at kontrollutvalget nærmest på sparket, før saken ble klaget til KOFA, bevilget kr 500 000 til Rogaland Revisjon, der kommunen er medeier, for at de skulle revidere seg selv igjen. Kostnader til kommuneadvokat ble også brukt i forkant for i etterkant av kjøpet å avklare at det kunne gjøres. Med andre ord, mye ble gjort for å dekke over en merkelig byggesak.

Dette er en stor sak som aldri skulle ha sett dagens lys, helt uavhengig av hva avslutningen blir.

Kommunen vår har i de senere årene hatt et utall negative saker, dog ikke med et så stort beløp. I en sak måtte ca. kr 600 000 til, utover alt det arbeidet som skjedde på rådhuset. Årsak: manglende brukermedvirkning. Budsjettoverskridelsen var betydelig – i millionklassen. Et annet år, samme årsak, da måtte man til med kr 500 000. Hva konsulentkostnaden utgjorde, det var kostnader før nevnte beløp. Av ukjent årsak brukte man ikke Trygg Trafikk, som neppe hadde kostet så mye. Manglende brukermedvirkning var en side av saken. Arbeidskostnadene på rådhuset var sikkert høye.

Flere saker med manglende brukermedvirkning kunne vært listet opp, også andre. Det er snakk om nær 20 der kommunen ikke har saksbehandlet rett. Flere saker handler om universell utforming. Dette skjer i en kommune som en gang søkte om og ble pilotkommune nettopp vedrørende universell utforming. I en rapport kan en likevel lese at Felles brukerutvalg var tilfredse, selv om løsningen med bare et brukerutvalg ikke var «stuerent».

Tilgjengelighetsprisen har vært et verdimoment i noen år. Slik har det vært selv om kommunen etter tildelinger unnlot å profilere tildelingene. Så ble det stille. Man får ingen avklaring på hva som har skjedd. Ingen vilje til å utlevere verken en forklaring eller saksdokumenter som viser hva som var grunnen, og hva det politiske vedtaket inneholdt.

Den samme kommunen søkte KS om Etikkprisen og fikk den. Dette skjedde i en periode der foranstående var en del av situas