Det sovende folket

Det sovende, godtroende, naive norske folk, vi styres av slike på stortinget.

Finnenes tanker, holdninger og systematiske tiltak burde inspirert de fleste på stortinget gjennom år. Slik har det ikke vært, slik har det ikke blitt. Med tanke på hva finnene systematisk har fått til, UTEN noe oljefond, det burde underveis ha gitt ettertanke hos enhver på stortinget og hos andre myndighetspersoner. Det må være tillatt å hevde, i fravær av en konkret bevissthet, i fravær av vist vilje til å tenke naturlig sikkerhet, det fordummer, det skaper likegyldighet og fravær av engasjement i befolkningen. Derved ender vi som naive individer.

Egen sikkerhet mot et ugreit grenseregime handler ikke om nedrusting, det handler om trygghet for oss innbyggere. Det handler også om, over tid å skape gode og nasjonale holdninger som i Finland. Det hele blir uforståelig, å forfekte holdninger om at trygghet, sikkerhet, i hovedsak skal bygges på politikk i en annen og stor stat, det blir naivt, det skaper også en slags likegyldighet. Det blir en sovepute. Politikk er noe som styres av mennesker. Trygghet og sikkerhet skapes av nasjonale HOLDNINGER uavhengig av politisk farge. Derfor - les hva finnene sier slik det er sakset fra VG- nett, men først: Politikk handler om viljen til å utrette noe.

Finland: – Vi visste at risikoen for en ny krig var høy. Vi måtte gjøre oss klar for det, og for å gjøre det alene, forklarer Axel Hagelstam, direktør for plan- og analyseavdelingen ved Finlands nasjonale etat for forsynings­beredskap. 

Ingen liten oppgave for fem millioner mennesker å skulle forsvare sin selvstendighet mot den mektige naboen i øst. 

– Derfor ble det skapt en veldig omfattende beredskapsorganisasjon. Den lever videre. Den grodde egentlig inn i bevisstheten hos hele befolkningen, særlig på grunn av verneplikten, sier Hagelstam.

I Finland er beredskap ikke bare noe som planlegges i kontorer i Helsingfors – den leves. 

Uten at noen spurte ham, ble gårdbruker «Tassu» Finlands første forsvarslinje mot Russland. 

De finske grensevaktene ved den sørøstlige byen Vaalimaa kommer stadig innom for å sjekke med 77-åringen om noe utenom det vanlige har skjedd.

– Jeg har bodd her i 70 år og har aldri vært bekymret. Hadde jeg vært det, ville jeg ha flyttet, sier Tassu.

Bonden har denne klisjéaktige finske stoiske roen. Men han er faktisk inne på noe. 

For mens andre vestlige land har jobbet på spreng med å styrke forsvaret sitt siden Russlands fullskalainvasjon i Ukraina, har Finland i grove trekk fortsatt som før. 

Det 3,5 meter høye grensegjerdet toppet med ytterligere én meter piggtråd som går langs Tassus tomt, er bare siste tilskudd til en kontinuerlig styrket beredskap mot Putins aggresjon.

På den ene siden er EU og NATO. På den andre ligger Russland.

Merk: Gjerdet i sin helhet skal stå ferdig innen utgangen av året. Vi har ikke engang startet opp når dette skrives.

I årevis ble Finland kritisert for å være paranoide. Men etter Ukraina-invasjonen er det finnene som peker ut retningen. 

VG spør om bonden føler at naboskapet med Russland har endret seg siden invasjonen startet for snart fire år siden. 

Tassu peker østover, drar en linje mot vest. – Solen går fortsatt opp der – og ned her på kvelden.

Én kilometer inne på andre siden av grensegjerdet ligger det som var bondens besteforeldres gård. Den ble liggende på russisk side etter krigen.

– Det eneste som har endret seg på disse årene, er gjerdet.

Kort oppsummert har forløpet i mange vesteuropeiske land siden andre verdenskrig vært slik: 

Krig friskt i minne ga fokus på beredskap mot ytre fiender. Under den kalde krigen fryktet vesten angrep fra atommakten Russland – og styrket forsvaret. 

Men rundt årtusenskiftet ble Russland vurdert som mindre truende. Militærberedskapen ble derfor omstilt fra et stort mobiliseringsforsvar til et mindre innsatsforsvar. Resultatet var en betydelig nedbygging av strukturen. Europa senket guarden. 

Unntaket var Finland: Når andre håpet på det beste, planla Finland for det verste. 

De bygget en beredskap på vissheten om at geografien ikke forandrer seg: En grense mot Russland på 1340 kilometer.

Statsminister Petteri Orpo har kalt Finland en «supermakt i beredskap».

Og beredt er de. Finnene opprettholdt beredskap under hele den kalde krigen, frem til 1994–1995, for at landet kunne bli isolert i opptil tolv måneder. 

I Norge skalerte vi NED kornlagrene og STOPPET byggingen av tilfluktsrom rundt årtusenskiftet. Finland fortsatte med stø kurs UTEN Å HA ET OLJEFOND

– Det vi har lært av krigen i Ukraina, er at seks måneder ikke rekker, fastslår analysedirektør Axel Hagelstam.

Nå kan Finland forsyne hele landets befolkning med mat for ni måneder, brensel for omtrent knapt seks måneder – og legemidler for mellom tre og ni måneder, avhengig av hvilke det er snakk om.

I tillegg har det finske landbruket grokorn for en hel vekstperiode; altså kan de gjenplante grøden for en hel sesong.

– Planleggingen nå går ut på at lagerhold og materiell beredskap dekker de første seks til tolv månedene. Da har du tid til å legge om produksjonen og legge om konsumet, sier Hagelstam. 

Den finske modellen handler om å spre ansvaret ut i befolkningen. Staten skriver kontrakter med individuelle bedrifter som forplikter dem til å kunne produsere et visst produkt til et visst volum ved kriser. Betaling får de på forhånd. Det rike Norge har ikke slike løsninger.

Å være beredt handler også om å kjenne sine svakheter, minner Hagelstam om. 

Finland er veldig klar over sitt svakeste punkt. Han sier at Finland logistisk sett er en øy.

– 99 prosent av alt som vi importerer og eksporterer, kommer per sjøfart, påpeker han. 

– Østersjøen er vårt «single point of failure». Hvis Østersjøen ikke er tilgjengelig, hverken på overflaten eller på havbunnen, blir vi avskåret.

Derfor har Finland utviklet et beredskapssystem uten sidestykke i Europa. Derfor har de planlagt alt.

Burde Norge hatt samme beredskap som Finland? Selvfølgelig!

Som overskriften: «Det sovende, det godtroende, det naive norske folk – vi styres av slike på Stortinget.»

Finland er snart ferdig med sitt 200 km lange høyteknologiske gjerde langs grensen til Russland. 

Mens vi i Norge kan gå helt inn til russegrensen, er det i samtlige av de andre av NATOs naboland til Russland satt av en grensesone uten ferdsel. Norge er også unikt ved at vi bruker unge førstegangssoldater til å vokte grensen.

Omsider - nå skal de få flere med seg. Norge øker forsvarsevnen blant annet ved å bygge opp Finnmarksbrigaden og Brigade Sør i tillegg til Brigade Nord, styrke luftvernet, og tilføre langtrekkende presisjonsild til Hæren. 

Finnmarksbrigaden, som Jegerbataljon ved GSV sitt Jarfjord-kompani hører til, styrkes, blant annet gjennom en full artilleribataljon innen 2028, mer luftvern, og nye stormpanservogner i samarbeid med Sverige og Finland.

Antall soldater i Finnmark er doblet, og skal dobles nok en gang frem mot 2032. Det er jo bare 6 år fram i tid. Hærsjef Lars Sivert Lervik har tidligere sagt at Hæren kan bygge opp raskere om det legges til rette for det. Minner om overskriften: Det sovende, det godtroende, det naive norske folk – vi styres av slike på Stortinget, siden dette ikke har skjedd. Penger er det nok av, det er den naive viljen som mangler.

– Hvis vi sier at vi nå er kommet halvveis i volum, og kanskje en tredjedel i kampkraft, så tror jeg det er et brukbart utgangspunkt, sier Lervik til VG.

I tre tiår har Kirkenes, bare et kvarters kjøring fra grensen, vært selveste bastionen for Barentssamarbeid. 

Rundt en tidel av Kirkenes befolkning er russiskspråklige, gateskiltene er på russisk og både næringsliv, idrett og kulturliv har vært bygd rundt norsk-russisk samarbeid. Så godtroende har vi vært.

Ved rådhusets inngang står en stor statue av den norske løven og den russiske bjørnen som danser sammen, forært i gave fra det som en gang var vennskapsbyen Murmansk.

Ordfører Magnus Mæland ser ut som han får litt vond smak i munnen av skulpturen.  – «High north , low tension» fungerte ikke, sier ordføreren.

Slik er Norges naivitet sammenlignet med finnenes bevissthet. Utrolig!!!!!!!!! Det oppleves som om vi ikke har enset den russiske ukulturen. Vi har ikke tatt inn over oss hva forhandlere har erfart av det slaget. Hva som er erfart gjennom årene.

Ordføreren utdyper: 

– De 30 årene vi hadde med det man kalte en slags demokratibevegelse i Russland ... Der har jo Vesten blitt rundlurt. Eller latt seg selv bli blendet.

Fra ordførerkontoret kan han se rett ned på det russiske generalkonsulatet. Det er lenge siden han snakket med noen der.

«Man kan jo spørre seg hvorfor vi ikke har gjort noe mer - alle tegnene vi ignorerte.» tenker ordfører Magnus Mæland høyt: Det har vært noen tegn:

Hele ti år har gått siden Russland tok Norge fullstendig på sengen da de sluset 6.000 flyktninger inn over den norske grensen ved Storskog. De som sto midt i det i Sør-Varanger, følte de hadde lite å stille opp med.  Da kjentes de 2.000 kilometerne ned til hovedstaden og beslutningstagerne veldig lange. Hva gjør disse i dag, så mange år etter?

Så kom et nytt problem knappe to år etter, som har vedvart og eskalert: Helt siden 2017 har Øst-Finnmark vært plaget av jamming av GPS-signaler, som har gjort det vanskeligere eller umulig å lande ambulanse- og passasjerfly. Med årene har jammingen skjedd hyppigere, og forstyrrer signaler lenger ned mot bakken enn før. Russisk GPS-jamming rammer nå Øst-Finnmark daglig. Det er den nye normalen, sier stabssjef for politiet, Tarjej Sirma-Tellefsen til VG.

Nå opplever de også «spoofing», hvor man risikerer å sende ambulanse-, brann- eller politiressurs til feil steder. Politiet må bruke mer tid på å forsikre seg om hvor patruljer befinner seg, og kart og kompass er tilbake som de mest pålitelige hjelpemidlene. Frykten er at jammingen skal gå ut over de svakeste i lokalsamfunnet, fordi også voldsalarmer er koblet til GPS. Det blir her naturlig å minne om overskriften: Det sovende, det godtroende, det naive norske folk, vi styres av slike på stortinget.

Finnmark kan fremstå som et laboratorium for dem. Det er lett å teste ut ting her, fordi man raskt ser effekten, sier Tellefsen til VG. - Det er ikke til å legge skjul på at lille Kirkenes også er testarena for russisk spionvirksomhet, forteller sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Finnmark, Johan Roaldsnes.  - - Han betegner etterretningstrusselen mot grenseområdet som «jevnt høy». Og utviklingen de siste ti årene er ikke av det positiv slaget. - Roaldsnes mener Russland tillater seg å jobbe mer aktivt med rekruttering nå fordi russiske myndigheter har lite å tape: «Det er ingen politisk risiko hvis de blir tatt.»

Dagen i dag:

Vi har ingen aning om hva som skjer i morgen. Plutselig så snur en verdensleder på femøringen og tildeler noen missiler, så noen kan skyte mot Moskva, og da vet ingen utfallet av det.

Tilbake ved det rustne grensegjerdet ved Skafferhullet er det tilsynelatende rolig. Men det kan brått endre seg. 

Om eller når krigen i Ukraina tar slutt, forventes det at Russland vil styrke sin militære tilstedeværelse ved grensen til Norge og Finland. - Oppgraderingen av kameraovervåkningen kommer ikke for tidlig, vil mange si. 

- Nå håper politiet her i grenseland at også norske makthavere åpner lommeboken, slik at de kan få modernisert tilsynet med grensen skikkelig, sier politioverbetjent Sølve Solheim. 

– I en sikkerhetspolitisk usikker tid er det lurt å ha orden i sysakene.

VG spør sjefen for den norske hæren, Lars Sivert Lervik, om hva han tenker om tiårene der forsvar i nord ikke var høyeste prioritet.  Det var verdt et forsøk å nærme seg Russland. Samtidig tror jeg at vi har vært for naive.

La oss gjøre en sammenligning med Finland:

Finland kaller inn omtrent 80 prosent av hvert årskull til førstegangs­tjeneste, langt høyere enn Norges 15–20 prosent. I Finland inngår de fleste som avtjener verneplikt, i reservene etterpå.  Og mens Norge har en mobiliseringsstyrke på rundt 70.000, har jevnstore Finland fire ganger så mange. 

I tillegg går mange voksne finner på flere ukers kurs i helhetlig sikkerhet. Deltagerne – som blir personlig valgt ut og invitert fordi Forsvars­departementet regner dem som særlig innflytelsesrike i sin sektor – kan være alt fra politikere til rappere og næringslivsledere. 

De får opplæring av rundt 100 spesialiserte lærere og sveises sammen som et studiekull, slik at de holder på dette unike sikkerhetsnettverket livet ut. 

Spør du finske politikere eller næringslivsledere om de har vært med, svarer de som regel ja – gjerne med et stolt smil. Slik har det vært siden 1961.

Jussi Kosonen – med 750 fallskjermhopp i beltet – underviser kontinuerlig beredskap til nye kull av «svært innflytelsesrike mennesker». 

– I Finland er sikkerhet alles ansvar – ikke bare myndighetenes, sier Kosonen.

Alt fra bedriftsledere til kommuneansatte kalles inn, øves og kobles på totalforsvaret. Slik har Finland gjort sårbare organisasjoner til en samlet beredskapsmaskin.

Siden kursene startet i 1961, har 10.000 personer deltatt.

På den brede finske motorveien mot Russland-grensen kjører VG helt alene: For finnene er det ikke lenger noen grunn til å dra hit.

Grensestasjonen har gått fra å fasilitere 3,5 millioner grensepasseringer i året, til null. 

Ved grensen blir VG frarådet å ta oversiktsbilder med droner, fordi de «med sikkerhet vil bli jammet og forsvinne for godt over på russisk side».

Det ferske 200 kilometer lange grensegjerdet ved Vaalimaa inneholder det siste innen KI-teknologi: 

Den varsler kun om det er mennesker, og ikke dyr, som forsøker å krysse grensen fra Russland. Hver 50. meter er det satt opp høyteknologisk kamera. Gjennom høyttalere kan grensevaktene snakke med inntrengere på et hvilket som helst språk.

Den utløsende faktoren for gjerdet ble da store mengder migranter i 2023 forsøkte å ta seg over fra russisk side. 

– Vi vet at Russland testet oss da de satte i gang instrumentaliseringen av migranter. Men vi var svært besluttsomme i den situasjonen, og de har ikke prøvd igjen, sier øverste sjef for grensesikkerhetsenheten hos grensevakten i Finland, Jussi Napola, til VG. 

Han forteller at russiske militærfly har krenket finsk luftrom fire ganger bare i 2025. De utfordres også stadig av den russiske Skyggeflåten i Østersjøen, undersjøiske kabler blir ødelagt– og grensevaktene opplever en kontinuerlig jamming fra russisk side. 

– Det viser jo at de tester oss av og til. Men vi er klare, sier Napola til VG.

Han mener at stengningen av grensepasseringspunktene har stabilisert situasjonen. 

– Men det er åpenbart at situasjonen kan forverres raskt. 

Så langt virker det avskrekkende: Det siste året har under en håndfull prøvd seg over grensen til Finland. Det er bemerkelsesverdig få sammenlignet med for eksempel Polens grense mot Belarus. 

– Akkurat nå er det rolig, sier major Antti Virta, nestkommanderende i Finlands grensevakt. 

– Men hva som skjer i morgen, det er det bare Russland som vet.

Den siste setningen burde vi i vårt land ta inn over oss!!

Som skribent har jeg tillatt meg å føye til egne tanker. Jeg har tillatt meg å forsterke enkelte tekster. Jeg opplever det som verdifullt og tankevekkende at VG har gjort denne jobben. Mitt håp er at det til neste stortingsvalg blir klarere uttalelser fra de politikere som søker makt. La oss velgere slippe å bli belastet med alle argumenter vedrørende oljefondets langsiktige hensikt. Skjer det verste, da er vi ikke lenger et av verdens rikeste land. La oss innbyggere få erfare at det finnes løsninger, de beste mens oljefondet likevel er der. Lær av finnene med tanke på nasjonale holdninger, da blir det sikkert en positiv entusiasme i det norske folk. Bra med nye landsmenn, tildel arbeid, skap nasjonal entusiasme hos dem. Uten det, hva ligger i så fall bak?

Idiotiske signaler som den vanvittige millionbruken til ukrainske kjæledyr, den ga som en del annet, bare utrolig dumme signaler. Nye landsmenn jeg kjenner, de er selvlært på norsk etter seks måneder Da er man i gang.

Overingeniør Nils Håheim-Saers ved dronegruppen i Norce mener norske nettselskaper i praksis kartlegger kritisk infrastruktur på vegne av Kina når de bruker kinesiske droner. Foto: Frode Sunde/TV2

Dette illustrerer hvor naive vi er i dette flotte og rike landet.