Datasentere
Datasentre, energiforbruk og arealbruk – hvor skal dette ende, og hvem tenker på beredskap?
Enkelt sagt ligger vi årevis bak Finland med tanke på det siste. Skulle Putin hevde at et eventuelt angrep skyldes feilnavigering, er vi nærmest forsvarsløse. Ingen installasjoner under bakken er rigget for beskyttelse, kun for å få oss videre raskest mulig – muligens til «indre enfold».
Vi leser blant annet i media om vindmøller. Sikkert bra for dem som selger strøm til utlandet, strøm som vi må kjøpe tilbake. Eller tar jeg feil?
For flere tiår tilbake fortalte fylkesrevisor Nils Stuenes meg hvilke store verdier vannkraften utgjorde for landet vårt. Eksemplene han brukte, var noen kraftverk på Østlandet.
«Glupe» politikere har senere gjort hans tankegods til skamme. Nå skal det også søkes etter olje i Arktis fordi hele verden har behov for olje. Samtidig popper det opp vindmølleparker, samtidig som energibehovet øker betydelig. Vi skal jo alle kjøre elektriske biler, både fra Kina og andre steder.
«Kinabiler» er prisgunstige, og ingen tenker over hva de kan medvirke til. Ikke engang vårt eget forsvar hadde tenkt på det. Heldigvis var det en som var observant nok. Hvor var de kloke hodene over vedkommende? Norsk naivitet kjenner ingen grenser. Også offiserers forening kan skaffe slike gunstige bilkjøp – fra Kina.
Ganske så utrolig, da det noen steder utenfor landets grenser er forbud mot å bruke slike biler. Noen har forstått det. Vel, vel – for all del, la oss kjøre elektrisk. Miljøet er viktigere enn landets sikkerhet.
Det blir som med alt vi lagrer i skyen, noe som krever store og kraftkrevende datasentre. Det er jo så bra for miljøet, blir argumentene.
Det er disse kolossale byggene som gjør det mulig å lagre familiebildene våre i skyen, strømme Netflix og få svar fra ChatGPT. Denne utbyggingen vokser over hele verden – også i norske nabolag.
Hentet fra media og til ettertanke:
Datasenteret advarte om støy, og naboer hadde klaget. Likevel fortalte ikke OBOS om den konstante durelyden utenfor vinduet.
«Det er en altoppslukende lyd. Lyden det er snakk om, er en monoton during som aldri forsvinner. Den er der når man våkner, når man drikker kaffe, og når man legger seg om kvelden. Det vil si at når du først har lagt merke til den, så forsvinner den jo aldri, blir erfaringene.
I april flyttet familien endelig inn, og etter en uke kom plutselig den fremmede durelyden. Det var fasadevask den dagen, så vi trodde det var det. Det tok litt tid før vi skjønte at den kom fra datasenteret ved siden av, sier en beboer.
Stille om vinteren
Datasenteret til Vaultica har ligget på Ulven siden 1980-tallet. I 2026 sto leilighetsbygget klart, 50 meter fra datasenteret. Da samboerparet var på visning, var det helt stille.
I vinterhalvåret sender nemlig datasenteret til Vaultica overskuddsvarmen til Hafslund, som bruker den til fjernvarme.
Men fra tidlig vår og utover høsten er behovet for fjernvarme mindre. Varmen fra datamaskinene sendes rett ut i luften, og viftene og kompressorene til datasenterets kjøleanlegg settes i gang.»
Vi er alle medvirkende til dette, som det står over. Mye lagres av oss alle. Jeg undres: Hvor mye brukes det som er lagret, og hva utgjør nytteverdien sammenlignet med løsningene vi hadde tidligere?
I USA har utbyggingen eksplodert. Det finnes allerede rundt 5 000 datasentre, og minst 3 000 nye er planlagt. Innen 2030 kan byggene sluke rundt tolv prosent av all strøm i landet.
For mange er et datasenter bare en bygning. Men det er så mye mer. Det påvirker alle rundt i flere mils radius, både voksne, barn, dyr og natur.
Et sted i USA skal ikke mindre enn sju store bygg etter planen bli noens nye nabo, på andre siden av veien. Det vil si at solnedgangen da vil forsvinne for naboene.
Et hovedspørsmål kan bli: Hvilken nytteverdi har dette egentlig for menneskeheten, og hvordan påvirker det menneskers behov for et godt klima og miljø?
«Kloke» politikere sitter sikkert med løsningene.