Dagsturhytta Rogaland

Min første erfaring ble en flott gratisbok som ble utlevert fra kommunes bibliotek. Veldig kjekt da jeg av ulike årsaker ikke får med meg alt som skjer i det offentlige rom.

Sparebankstiftelsen SR-bank sto bak. Dette er en av årsakene til at jeg velger denne banken selv om den pga. noen medlemskap ikke er den mest fordelaktige for meg. Den gir stadig noe tilbake til lokalsamfunnet. Gjør ikke som landets største bank, avlønner usmakelig topplederen med drøyt 15 millioner i året. Det siste er ikke misunnelse, jeg mener bare at ingen har behov for å tjene så mye. Selv tillitsoppgaven som svært mange stemmer fram, statsministeren tjener ikke i nærheten av dette beløpet. Denne rollen må da være landets absolutt viktigste som også normalt vil være bygget på flertallets tillit.

Kjekt var det også å fange opp at fylkeskommunen var med på laget. Da kom det som skulle være så kjempepositivt litt nærmere oss innbyggere. Noen av våre skattepenger har også kommunen bidratt med i denne ekskluderingen.

Mindre kjekt, nærmest svært skuffende ble det når en ved gjennomlesning erfarer at her har flere lokale tillitsvalgte også i andre kommuner, altså politikere medvirket til at omtrent bare halvparten av hyttene er for oss alle. Ennå mer skuffende, i min boligkommune, der glemte også brukerrepresentantene mantraet universell utforming noe som er bra for absolutt alle. De som skulle stå oss nærmest, vi som ikke er helt A4, vi ble ikke vektlagt overhode, ikke en gang av våre «egne».. En avstemning i Planteknisk utvalg, den sementerte nærmest den ekskluderende holdningen mangeårige og da ulovlige Felles brukerutvalg i Eigersund hadde signalisert. Bare to i PTU var i nærheten av det påståtte mantraet, men de ble nedstemt.

Landets største pensjonistorganisasjon oppleves å være en av de som sto for den ekskluderende holdningen. Det skjedde også fra landets største synstapsorganisasjons brukerrepresentant.. Et gammelt ordtak sier så, «det er fra sine egne man skal få det». Burde være noe å tenke over hvis man reflekterer framtidens engasjement og rekruttering av medlemmer. Tillit og troverdighet er ennå ikke helt glemt selv om mange tillitsvalgte erfares å ha nedprioritert slikt. Det satses på frivillighet, men det kan også rammes slik det erfares i fotballen pga. prestasjonskrav overfor unge der hovedfokuset burde være det som er morsomt, ikke bare å levere resultater. Noen sier det slik, «det er lov å bruke hodet».

Flere andre kommuner har heldigvis fellesskapsverdier i behold, de som ikke hadde ivaretatt verdibegrepet universell utforming, de løste dette med en hytte nr. to. Tenk, da kan de ha tilbud til både de som søker de noe større utfordringene, og oss andre som av ulike årsaker må begrense oss. Det handler jo om likeverdige tilbud så lenge fellesskapsmidler brukes.

Ifølge lokalavisa prioriteres tiltak mot en rekke grupper, bla. personer med nedsatt funksjonsevne og personer som er lite fysisk aktive. Ikke minst er tiltak rettet mot barn, unge og barnefamilier. Som det så vakkert heter, «Alle skal med» som er mantraet til ordførerens parti her i Eigersund. Prosjektet Dagsturhytta sto også omtalt som en aktivitet som mange har benyttet seg av. Det blir jo en kjekk måte å skrive vekk ekskluderingen på der dette skjer. Det står så fint på trykk, «Sammen for alle» her i Eigersund. Slik er det bare ikke, og Dagsturhytta er bare et eksempel.