Bra i Egersund og omegn

Hensikten her er å framheve det positive, siden det et annet sted er gitt eksempler på negative erfaringer, utelukkende i den hensikt å advare. Jeg unner ingen å gjøre de negative erfaringene jeg har høstet, dels fra kommunen, dels fra deler av næringslivet. Merkelig nok begrenser dette seg til bransjen innen bygg. I andre bransjer er det bare høstet gode erfaringer. Derfor: Grip leselysten og bli med …

Det skal sies: Jeg er ingen shopper. Erfaringene blir derfor noe begrenset. Likevel mener jeg at dette kan si noe om holdningene hos de næringsdrivende – for eksempel i gågata. Jeg må jo starte et sted. Samtidig skal det sies at det helt sikkert finnes andre næringsdrivende med ansatte som også er helt supre. Poenget er imidlertid at når du er sterkt synshemmet og gjør gode erfaringer, blir du glad og vender selvfølgelig tilbake. Gode erfaringer gir tillit og skaper trygghet. En del glemmer slikt.

Hos Tengesdal Sport blir jeg som synshemmet svært godt ivaretatt. Det er ganske så uvanlig at jeg kan låne med både sko og bekledning for å teste det hjemme. I tillegg til synssvekkelsen har jeg med årene også fått noen utfordringer med tanke på å prøve klær i et for meg trangt prøverom. Ofte vil «hussjefen» også ha et ord med i saken.

Dressmagasinet har alltid imøtekommende betjening. De har et godt faglig blikk for en særing som aldri husker verken livvidde eller beinlengde. Enda bedre: De finner også noe som passer til min smak – verken trange buksebein eller hengerumpe.

Frisøren i gågata er en hyggelig kar. Han husker hvordan jeg ønsker å få «manken» fra gang til gang. Jeg slipper også å bli «plaget» med speilet for å se om det er greit.

Kinoen – kulturhuset – ligger som en liten avstikker fra gågata. Der er det bare smilende og hyggelige folk. De er jo kommuneansatte. Enkelte på rådhuset har mye å lære av dem når det gjelder behandling av oss innbyggere.

Sommerbutikken ligger i avstikkerne opp mot kinoen. Den selger australske hatter – og mye, mye mer. Som navnet tilsier, har den beklageligvis kort åpningstid. Innehaveren var tidligere også en god skribent i lokalavisa. Det er for få av dem – eller, som jeg tror, er avisa kjip med spalteplass til meningsinnlegg. Dette er helt ulikt en annen avis som faktisk fikk en pris for noen år tilbake, nettopp på grunn av sin romslighet. Fagfolk sier at det er bra for lokaldemokratiet.

Gullsmed Lode sies å ha vært her i svært mange år. Jeg besøker ikke en slik forretning ofte, men erfaringene tilsier at en får lyst til å komme tilbake. Første gang jeg var der, var for mer enn tretti år siden.

Eger Optikk – av en rekke bakenforliggende årsaker er jeg svært avhengig av tillit. De innfrir på alle måter. Det oppleves som om man blir ivaretatt og vektlagt som individ, ikke bare som kunde. For meg kunne de ikke vært bedre.

Historie – Peder Ur. Forretningen lå ved gågatens slutt mot Grand. Den ble beklageligvis historie. Alderen innhentet innehaveren, og det skulle skje noe med bygget. Fra mitt ståsted var det et kjempetap. Byen mistet en urmaker med glimt i øyet. Han var stolt av faget sitt og hadde mesterbrevet i glass og ramme på veggen. For uinnvidde var det i seg selv et kunstverk. Slike kommer aldri tilbake. Årsaken er at menneskene er i altfor stor endring. Han ble intervjuet av lokalavisa. Beklageligvis har jeg forlagt intervjuet. Han ga der en beskjeden beskrivelse av seg selv. Den sa imidlertid svært mye om holdningene hans, som han selvfølgelig fortsatt er i besittelse av. Det var noe til ettertanke for oss andre.

Oasen Blomster – vi har beveget oss til torget. Jeg hadde i mer enn 45 år en særdeles god venn. Han var blomsterhandler og hadde også fagbrev. Jeg har sett mye vakkert levert fra hans hånd. Det samme erfares hver gang vi i heimen blir beriket med «blomster på døra». De setter sammen noen skjønne buketter.

SR-Bank, som jeg sier, ligger like ved. Etter så mange år i Egersund har den også blitt min lokalbank. For år tilbake var de også ryddige ved eiendomssalg. De tok godt vare på både oss som selgere og kjøperen. Det er jo slik det skal være, men noen ganger erfares noe annet.

Egersund Taxi – de har nær sagt bare kjekke og hyggelige sjåfører. Som kunde gjennom snart tre tiår har jeg alltid opplevd det slik, selv om en jo savner noen fra den «gamle garden».

Utenfor sentrumskjernen og næringslivet der

Monter - I årevis har jeg møtt bare hyggelige medarbeidere. Noen har vært så hyggelige at de blir savnet. Der kunne en som er avhengig av tillit, føle seg trygg.

Modena - Ikke en forretning man besøker så ofte. De gangene behovet har vært der, har jeg imidlertid fått god og hyggelig hjelp.

Sig. Halvorsen - Det er med beklagelse at de en gang tidligere ikke ble valgt. Her har jeg kun høstet gode erfaringer. Ikke minst vil jeg nevne rørleggeren som utfører service hos oss. Han takker alltid for oppdraget når han er ferdig.

Europris - Flere hyggelige medarbeidere og en grei og kjekk sjef.

Uninor AS og Korttidslageret – Eigerøy

Førstnevnte er en bedrift der holdningene til inkludering er på topp. Det skapes arbeidsplasser for dem som har behov for tilrettelegging. Produksjonen omfatter alt fra «ved i sekk» til hagemøbler med mer. Et besøk på nettsidene deres anbefales. Det burde være en selvfølge å undersøke først om de har det man trenger. Stikkord: innbyggeromtanke.

Korttidslageret er et viktig servicested for oss som ikke er helt A4. Her blir du alltid møtt med smil og hjelpsomhet. Enkelt sagt er de gode til å løse «saker og ting» for meg. Det er plagsomt når et hjelpemiddel streiker, men væremåten deres gjør det mindre plagsomt. Et hjertesukk: En del ledere på rådhuset, ikke minst i politikken, har noe å lære av dem på Korttidslageret.

Parti fra Sandtrøens i Vannbassengane. En fin badeplass i Vannbassengane. Her har Egersund skog- og treplantingsselskap satt opp ei skiftebu for de badende. Den er skiltet «Nymfebua».

Flere tenkte på oss alle - Tilgjengelighetsprisen kom og forsvant

La meg først framheve det positive: Det var flere som fikk denne prisen. Likevel kan kommunen ikke forklare hvorfor prisen forsvant. Jeg har forsøkt å få innsyn i saksdokumentene og vedtakene, men har ikke lykkes med å få dette fram.

Så langt jeg kan huske, gjorde kommunen aldri særlig stas på mottakerne utover å dele ut diplom og pengebeløp. Det ble aldri sendt noen pressemelding til lokalavisa. Verken lokalavisa eller folk i det politiske miljøet reagerte på at slik omtale uteble. Da noen foreslo at prisen skulle deles ut annethvert år, ble dette også støttet av brukerrepresentantene. Til ettertanke: Ingen reagerte da kommunen avsluttet utdelingen i stillhet.

Jeg kan ikke vite sikkert hvorfor dette skjedde, men jeg sitter igjen med inntrykket av at saken bare fikk dø ut i administrasjonen, i trygg forvissning om at ingen politikere ville etterlyse den. Så vidt jeg husker, fant den siste prisutdelingen sted i 2023.Et viktig spørsmål står fortsatt ubesvart: Hvor mange forslag kom inn til prisen hvert år? Jeg har ikke fått svar på dette. Antallet forslag ville kunne si noe om hvor stort engasjementet rundt prisen var. Det er også verdt å spørre hvorfor mottakerne ikke ble profilert gjennom pressemeldinger og omtale i lokalavisa, slik det ble gjort ved andre tildelinger. Når en pris som skal løfte fram tilgjengelighet og inkludering forsvinner uten tydelig informasjon, og uten at det blir gjort kjent hvem som mottok den eller hvor mange som ble foreslått, er det grunn til å spørre hvordan kommunen verdsetter dette arbeidet.Jeg vil senere forsøke å finne fram til hvem som fikk prisen de enkelte årene. Jeg vet at alle forslagene jeg selv kom med, med ett unntak, førte til at den foreslåtte kandidaten fikk prisen. Det gjør det desto viktigere å få fram hele historien og få svar på spørsmålene som fortsatt står åpne.

Fra nabokommuner

Vi starter med Hå kommune.

De har tilrettelagt dagsturhytta si så langt det var mulig. Hytta ligger langs Den Vestlandske hovedvei, en kjempeflott turvei med mye historie.

Jæren og havet har betatt meg siden første gang jeg var ved havkanten. Egentlig tror jeg gjerne at jeg kunne bodd på Jæren. De svært få jeg har lært å kjenne her, har beklageligvis falt bort. Det er et stort savn. Jeg likte deres gemytt, humor og ikke minst holdninger.

Med noen få bilder skal jeg forsøke å ta dere som lesere med på en liten «vandring» langs havet og på noen turveier.