Ansvar hos foreldre og andre!!
Det etterfølgende er hentet fra mediene. Jeg nevner dette med tanke på den tidligere bruken av taushet da jeg kom med både innspill og tilbud til flere, også til sykkelklubben. Taushet ble brukt som en hersketeknikk, noe jeg har erfart ved flere anledninger.
Hittil i år har Statens vegvesen gjennomført 134 kontroller av elektriske sparkesykler, både med og uten politiet til stede. I disse kontrollene er rundt 1100 elektriske sparkesykler tatt inn til det etaten kaller utvidet kontroll, der både teknisk stand og hastighet undersøkes nærmere.
Funnene vekker oppsikt: Omtrent 500 av sparkesyklene hadde én eller flere feil eller mangler. Det tilsvarer rundt 45 prosent.
«Bakgrunnen for at vi har økt kontrollinnsatsen på el-sparkesykler, er at vi ser at det er en bekymring rundt skadefrekvens, uhell og ulykker som går i feil retning», sier Roy Harald Holm, seksjonssjef i Utekontrollavdelingen i Statens vegvesen, til Dagbladet.
Jeg vil si at det kanskje er bredden av tekniske mangler som utgjør den største bekymringen. Holm nevner mangelfulle bremser, der sparkesykkelen ikke klarer å stoppe på en forsvarlig måte. Andre feil er blant annet ulovlig høy konstruktiv hastighet, slitte dekk, manglende lys og refleks samt kreative ombygginger.
Ifølge regelverket kan elektriske sparkesykler maksimalt være konstruert for en hastighet på 20 kilometer i timen. Likevel avdekker Statens vegvesen sparkesykler som går langt fortere enn dette.
Min tilføyelse: Hva tenker de foresatte? Har de glemt ansvaret sitt? Har de glemt hvilke konsekvenser en ombygging kan få, og hvilket ansvar som kan følge dersom noe skjer? Det er ikke sikkert at forsikringen vil dekke kostnadene dersom sparkesykkelen er ulovlig ombygd.
Av de 1100 elektriske sparkesyklene som er kontrollert så langt i år, har kontrollene ført til 32 politianmeldelser.
Mine to spørsmål blir derfor:
HVOR ER POLITIKERNE I DETTE «BILDET»? Det er de som har åpnet for denne galskapen, som kan ramme uskyldige og uansett ødelegge andres livskvalitet.
HVOR ER DE FORESATTE SOM VET AT BARNA DERES HAR SLIKE FARKOSTER?
Tenker de på at et sammenstøt kan ødelegge både brukerens og andres liv og føre til livsvarige skader?
Holm sier videre:
«Det utgjør ikke nødvendigvis en stor andel av 1100. Det er likevel viktig at vi markerer at når du ferdes i trafikken med en el-sparkesykkel som er helt uten bremser, eller den spinner opp i 70–80 kilometer, så ryker du på en anmeldelse.»
Statens vegvesen ønsker ofte å ha politiet med på kontrollene. Årsaken er blant annet at politiet har myndighet til å kontrollere atferd, for eksempel kjøring i ruspåvirket tilstand. Politiet har også mulighet til å beslaglegge sparkesykler, noe Statens vegvesen ikke har myndighet til.
Min tilføyelse: Blir mangel på ressurser her et argument for å være fraværende? Vi erfarer jo stadig at ressurser brukes som begrunnelse for både henleggelser og manglende engasjement i slike saker.
Det enkleste hadde vært å avvikle de elektriske sparkesyklene
Dette er uttalelsen fra en kirurg som behandler personer som skader seg på slike sparkesykler. Nå advarer han foreldre og viser fram bilder av alvorlige skader i håp om at man kan unngå et nytt rekordår.
Trafikksikkerheten i Norge, inkludert antallet alvorlige hodeskader etter trafikkulykker, var gjennom mange år i positiv utvikling, med færre tilfeller. Denne utviklingen har imidlertid fått et tilbakeslag etter at elektriske sparkesykler ble lett tilgjengelige.
Kirurgen mener at kommuner og myndigheter kan redusere ulykkene gjennom strengere regulering, begrensninger på nattestid og fartssperrer med lavere maksimal hastighet. Han har flere forslag:
Et eventuelt hjelmkrav vil kunne ha stor effekt. I tillegg kan økt kontroll med promillekjøring bidra til færre og mindre alvorlige skader. Dette krever imidlertid politisk mot. Det enkleste grepet hadde nok vært å avvikle de elektriske sparkesyklene.
Gulati er tydelig i sin anbefaling. Han fraråder bruk av elektriske sparkesykler og oppfordrer samtidig til konsekvent bruk av hjelm for dem som likevel velger å bruke dem. Han mener at folk er villige til å ta høy risiko.
I denne sammenhengen minner jeg om hva vår tidligere varaordfører medvirket til.
Dette var temaet jeg ønsket å snakke om, men innspillene mine ble møtt med taushet.
Taushet og manglende vilje til å lytte
Jeg kan gjøre noen valg. Jeg kan for eksempel tenke på det tidligere ordfører Marit Myklebust sa i et intervju i lokalavisen for ikke så lenge siden:
«Viss du skulle opp og fram, måtte du lage deg allianser. Du måtte passa på å holde deg inne med de rette folka. Det passa meg forferdelig dårlig. Det blei et spill, og det likte jeg ikke.»
Helt klart, min styrke ligger ikke i det å skape allianser. Jeg erfarer ofte at direkte tale, enten muntlig eller skriftlig, gir lite grunnlag for allianser her lokalt. Taushet brukes som virkemiddel i svært mange sammenhenger.
Også i kommunen opplever jeg dette. Dersom det i det hele tatt blir gitt svar, brukes det gjerne formuleringer som gir inntrykk av at temaet verken er ønsket eller anses som viktig for fellesskapet her.
Kort sagt: Ekskluderende er ordet.