2026 - Lokal politikk og sykdomstegn

14.11.2026

Lokalpolitikk og sykdomstegn

Dalane Tidende hadde 06.11.26 flere leserinnlegg med ulikt innhold. Å gi rom for meningsytringer, primært fra innbyggerne, er et sunnhetstegn – også i disse tider. Hallingdølen fikk i sin tid en pris som god lokalavis, om jeg husker rett, blant annet på grunn av alle meningsinnleggene. Dette var et prinsipp som både den avgåtte og den nye redaktøren den gang var enige om i den avisen. Det kom faktisk fram i en TV-sending. Det vi nå har erfart, lover godt for vår avis etter at den har fått ny redaktør.

Etter et hyggelig møte med nettopp avisens nye redaktør var vi begge enige om at en hovedoppgave for en lokalavis må være å fungere som en god lokal «vakthund», slik Dalane fortjener. Etter mitt syn gjelder dette ikke minst hvordan lokalpolitikken og kommuneadministrasjonen fungerer, sett opp mot intensjonen med kommunens virksomhet. Min påminnelse er enkel: Kommunen skal være til det beste for ALLE sine innbyggere. Gjennom mange år har vi erfart at dette langt fra har vært tilfelle. Vår lokale KrF-leder skrev for lenge siden følgende: «Takk for at du bryr deg og gjør deg til talsmann for en gruppe mennesker som ofte ikke står på barrikadene. Innbyggermedvirkning som fungerer, er en styrke for et godt lokaldemokrati.»

En god stund etter disse ordene hadde en representant fra samme lokalparti, som også var brukerrepresentant, et meningsinnlegg i Dalane Tidende. Det gjaldt vårt da så nye og fine bibliotek. Noe vesentlig var imidlertid glemt. For oss andre var det bra at noen fulgte med og sa ifra. Kommunens regelstridige Felles brukerutvalg hadde den gang nemlig ikke fått saken til uttalelse. Dette ble konklusjonen etter at medlemmet hadde ytret seg i lokalavisen. Slike unntak hadde det vært flere av. Lokalavisen, politikere eller utvalgsrepresentanter hadde i flere saker latt være å si fra. Slik har det vært her i årevis. Nå, med tre brukerutvalg, får vi innbyggere håpe på en bedre ivaretakelse av saker som berører oss med ulike behov for universell utforming.

Sett i lys av det foregående uttalte vår tidligere ordfører Marit Myklebust i et intervju i lokalavisen hva hun var ubekvem med i lokalpolitikken her. Enkelt sagt: Jeg forstår henne VELDIG godt. Jeg skal ikke gå nærmere inn på ordførerens uttalelser eller de ganske nylige meningsinnleggene til Høyres Lise Ravneberg og Venstres Gunnar Kvassheim i lokalavisen 6. november. Jeg håper bare at flere tenker over hva disse faktisk signaliserer med tanke på dagens situasjon.

Som tilflytter for 30 år siden, med 15 års erfaring fra politikk i fylkeskommuner og kommuner i regi av Kommunenes Sentralforbund, deretter 10 år som driftssjef i Kommunenes hus og så fire år som lokal brukerrepresentant her, er de lokale sykdomstegnene åpenbare for meg.

Det tidligere ordfører Myklebust uttalte, sa sitt. Innlegget til Kenneth Bakkehaug, publisert 6. november, burde på generelt grunnlag ha fått både Høyres ordfører, Lise Ravneberg og ikke minst Gunnar Kvassheim til å tenke over poengene i dette innlegget – før de deltok i de aktuelle møtene og før de skrev sine innlegg. Historiefortellingen i det siste sa da også sitt.

Jeg vil si det såpass sterkt: Dette illustrerer alt det negative ved at lokale politikere gror fast, blant annet i allianser for å beholde posisjonene sine, periode etter periode. Ikke engang signalene SSB har gitt gjennom årene, har de tatt inn over seg. Heller ikke lovverkets krav til brukermedvirkning har de vist respekt for. Dette skjer til tross for at de selv tidligere har bidratt til å få prosjektmidler til universell utforming og aktivt medvirket til at man mottok KS' etikkpris. Etter mitt syn var argumentene for prisen feilaktige. Det var nok imidlertid pengebegjæret som rådde, både i de to nevnte sammenhengene, men også i forbindelse med prosjektene Sykkelbyen Egersund og Pårørendeprisen. Fasitsvarene på påstandene finnes allerede. Det er bare å se på unnfallenheten i flere saker.

Derfor bør vi innbyggere ved det kommende lokalvalget i langt større grad enn tidligere gjøre som et lite mindretall av oss allerede har gjort: stemme blankt. Kanskje vil det få noen til å ta signalene på alvor. Av en valgdeltakelse på knapt 68 prosent var det bare 63 av oss som stemte blankt. Det er virkelig noe å tenke over! Hva tenkte alle de som lot være å stemme den gang? En blank stemme sier sitt.

Share