Yrkesstolthet

NRK-programmet Frokostradioen kan anbefales som et allsidig program å lytte til. 8. januar var bl.a. temaet Unesco og Byggehytta som rommet håndverkerne som gjør et stort arbeide med vedlikehold av vår nasjonale katedral. I min alder av 76 år, jeg skvatt til, det var håndverkere som snakket om yrkesstolthet og samvittighet. Etter få år å ha vært igjennom to nye byggeprosjekter her lokalt, med tilhørende "herligheter" rant det meg i hu, det var der jeg som synshemmet gjennom de siste 25 år hadde bommet to ganger de siste årene. Jeg hadde hatt TILLIT til at tidligere og gode erfaringer selvfølgelig besto hos ALLE håndverkere – underforstått også lokale byggefirmaer.

I det første prosjektet tenkte jeg i starten, erfaringene er yrkesmessige uhell. Det viste seg å være langt fra det. Eksempel - strømførende kabel som skule ha ligget i rør bak vegg-gipsen, den lå i press mellom vegg og parkett. Var også skjult bak dørlister. Her hadde muligens to yrkesfag samarbeidet om å jukse? Hva om det hadde vært kommunisert? Da hadde vi funnet en lovlig løsning. Annen erfaring av flere, åpen isopor i taket i flere tekniske rom. Det ble godkjent ved befaring av kommunen, og ble senere derfor meldt til kommunen. Null engasjement, dette til tross for flere brannalarmer som skyldes feil, ikke brann. Sett i et folkehelseperspektiv, dette ga dårlig nattesøvn pga. stor grad av utrygghet. Dårlig livskvalitet. De som skulle ha ivaretatt oss – kommunen som hadde vært på befaring flere ganger, de hadde sviktet oss. Dette medvirket også til dårlig beboerklima.

I det andre prosjektet, der hadde tillit og årsak vært tema i oppstarten, i videreføringen, både med byggeledelse og håndverkere. Gjaldt alle u.leverandørene en kjente til. Noen var så samvittighetsfulle, at det de mente var en rar løsning på taket, det ble varslet oss. Det uheldige, varslet kom for sent. Stilte spørsmål i den sammenheng er ennå ikke besvart. Positive eksempler: En rørlegger jobbet lørdager for å få ro til planlegging. Det ga jo bare gode signaler. Forsikringsselskapet krevde ekstra el.kontroll som sikkerhet vedr. poliseavtale. Alt var i den skjønneste orden. Vi opplevde oss så godt ivaretatt av håndverkerne, at de vi kjente til, de fikk sin takk. Ved innflytting, da kom det første negative. Byggefirma hadde gitt noen alt for dårlig tid. De sa selv, de hadde varslet at de måtte ha minst et par dager. Det fikk de ikke. Flyttehjelpen ble også vaskehjelp.

Etter noen måneder, mange ville se det nye prosjektet. Noen kviet seg, følte seg imidlertid forpliktet til å varsle oss. De så f. eks. et gulv med stygge skjøter. Det ble en svært ubehagelig prosess med byggefirma. Monter bisto oss heldigvis. Produktleverandøren hadde sin faglige konklusjon. Det ble gjort noen avtaler med byggefirmaet. Stadig ikke helt oppfylt. Også annet "dukket opp". Det skulle utsettes til ettårsbefaringen ønsket byggefirmaet. Kjemien hadde da pga. flere erfaringer blitt så dårlig at man valgte å overlate ettårsbefaringen til en lokal takstperson. Byggefirmaet møtte med advokat. Deretter også en svært ubehagelig prosess. Til slutt – vi måtte selv ta grep for å få en produktleverandør vedr. annet gulv på banen. Denne som den forrige vedr. annet gulv, han konkluderte også her med dårlig "grunnarbeid". Ny diskusjon. Vi hadde også bak oss en sommer da ingen ting ble gjort vedr. masse lyder når det blåste. Taklister som hadde sin "lille forhistorie", her hadde man også spart på spiker. Totalt – fra begynnelse til halvannet år etter innflytting, mellom 30 og 40 erfaringspunkter. Dette skulle være et hus med høy standard?

Noen titusener for bistand fra takstmann. Skulle nok vært brukt i forkant, men vi satset jo på tillit. Noen hevder, tillit skal være den gode norske samfunnsmodellen. En annen innen samme faget, denne har uttalt skriftlig - skammelig og uforståelig at noen vil gjøre det slik. I etterkant, vi fant på nettet to kunder på Jæren. De hadde sine historier. Nå vet vi at det finnes noen her lokalt som sliter med sine etterslep fra samme byggefirma.

Våre prioriteringer i startfasen – lokale leverandører så langt det var mulig. Vi tenkte arbeidsplasser. Leverandøren av løfteplattform var uheldig. Ukomplisert, vi kom til god enighet. Uhell kan skje, da er positiv kommunikasjon viktig. Dette er en del av yrkesstolthet og samvittighet tenker vi. Der var ikke byggefirmaet, til tross for det romslige pr-tilbudet vi ga løfte om hvis de bare innfridde på tillit og håndverkskvalitet. Det triste, de ødela faktisk også for sine underleverandører med dette.