Veiledningsplikt – En innbyggers erfaringer med systemet

Som engasjert innbygger og på vegne av andre som ofte ikke blir hørt, har jeg gjennom årene opplevd å møte en mur av taushet fra kommunen. Når kritiske spørsmål blir tiet ihjel, og beklagelser aldri kommer, reiser det viktige spørsmål om hvordan det offentlige faktisk møter de svakest stilte blant oss.

Dette innlegget handler ikke bare om én enkelt erfaring, men om hvordan vi som borgere – og særlig de som står i vanskelige situasjoner – skal kunne forvente å bli møtt av det offentlige. Her kommer veiledningsplikten inn.

Hva er veiledningsplikt?

Forvaltningsorganene har en alminnelig veiledningsplikt. Det betyr at de er forpliktet til å hjelpe deg med å ivareta dine interesser i møter med det offentlige. Dette gjelder enten du er part i en sak, eller bare ønsker å forstå dine rettigheter i en konkret situasjon.

Plikten innebærer at de må:

• Informere om relevante lover og forskrifter

• Forklare saksbehandlingsregler, og dine rettigheter og plikter

• Peke på forhold som kan være avgjørende for utfallet av saken

Har du henvendt deg til feil instans? Da skal du få veiledning til riktig sted – og hjelp til å rette eventuelle feil eller misforståelser i søknaden din.

Dette er ikke bare god service – det er en rettighet.

Tips: Be om hjelp hvis du trenger det

Er du medlem i en organisasjon? Mange, som Senior Norge, Norges Blindeforbund eller Huseiernes Landsforbund, tilbyr gratis juridisk hjelp innenfor visse rammer. Jeg har personlig fått uvurderlig støtte – særlig fra Norges Blindeforbund – i en svært krevende sak mot NAV. Etter lang kamp og hjelp fra organisasjonen, trakk NAV saken rett før behandling i Trygderetten. Resultatet ble at det ble satt ned en arbeidsgruppe for å tydeliggjøre lovverket – noe som kanskje vil hjelpe andre i samme situasjon i fremtiden.

Saksbehandlingstid – du må følge opp selv

Et forvaltningsorgan skal behandle saker uten ugrunnet opphold. Om det vil ta tid, plikter de å sende et foreløpig svar innen rimelig tid – senest etter en måned i saker som gjelder enkeltvedtak.

Men her kommer din aktivitetsplikt inn:
Etterlyst svar hvis du ikke har hørt noe innen to-tre uker. Bruk e-post – da har du dokumentasjon på både sending og tidspunkt.

Mottakskvittering er ikke nok. I Eigersund kommune har jeg opplevd at slike kvitteringer ikke betyr at saken faktisk blir behandlet. Mine erfaringer fra kommunen inkluderer saker der selv varaordfører ikke fikk svar – blant annet i en sak om brukermedvirkning som hadde vært problematisk i årevis.

Statsforvalteren – hva kan du forvente?

Statsforvalteren har flere roller:

• De fører tilsyn med kommunene

• De behandler klager og kan overprøve vedtak

• De gir generell veiledning til kommunene (men ikke i enkeltsaker)

Min erfaring: Når jeg tok kontakt med Statsforvalteren i Rogaland, måtte jeg følge opp selv. Da jeg til slutt kontaktet Sivilombudet, tok de én telefon – og like etter fikk jeg svaret jeg hadde ventet på i månedsvis. Selv om det var for sent for personen som opprinnelig ble rammet (han hadde allerede forlatt kommunen), ble det en viktig læring for meg.

Til deg som leser: Ikke gi deg

Mange føler seg maktesløse når de møter det offentlige. Det kan være ekstra utfordrende hvis man har en funksjonsnedsettelse, som jeg selv har som synshemmet. Men det finnes hjelp, og du har rettigheter.

Lær deg veiledningsplikten. Krev den. Etterspør svar. Be om hjelp.

Og kanskje viktigst: Dokumenter alt.

Vil du vite mer om dine rettigheter? Les gjerne Forvaltningsloven, Offentlighetsloven og Arkivforskriften – de er skrevet for å beskytte deg som borger.