Tillit

Tilliten jeg ble til del fra så mange, den lå muligens noe over gjennomsnittet. Her faller det naturlig å si, siste arbeidsgiver var Kommunenes sentralforbund. (Omtales nå som Kommunenes intresseorganisasjon.)

Jeg var så heldig, men også noe uvanlig, i sin tid å bli oppfordret til å takke ja til tilbudet om å bli driftssjef for Kommunenes Hus i Oslo. Tilbudet inneholdt også et krav om å rasjonalisere driften. Dette ble en oppgave 24/7 og som jeg elsket til siste dag. Ti år i dette ga meg både gleden- og utfordringene det var å rehabilitere dette tradisjonsrike bygget, være med på å etablere den gang KS-møtesenter, samt også å drifte KS-kantinevirksomhet. Alt dette i godt samarbeide med fine kolleger og gode samarbeidende leverandører.

En tid etter at jeg valgte å slutte, da ble jeg tildelt KS sitt hedersmerke med tilhørende diplom. Det skal erkjennes, det kom tårer. Var så uventet. Tårer, det hadde ikke skjedd siden jeg mistet min far i samme kreftgreie som jeg senere skulle «ri av». Fikk av min mors søster vite at min morfar hadde dødd av det samme.

Tilliten det var å ha «blitt beordret» til å ivareta den nye oppgaven som overhovmester i et av Oslos mest tradisjonsrike selskapslokaler, den ble også avsluttet ved fraflytting fra Oslo. Ble greit da ledelsen som for år tilbake hadde tildelt meg oppgaven som overhovmester, de hadde valgt å skulle skifte restauratør. Jeg hadde da samarbeidet med to. En avgjørelse jeg ikke helt forsto hensikten med, hverken rent praktisk eller da de spisende var kjempefornøyd med matens kvalitet.

Med god hjelp av i hovedsak studenter, ansatt som både hovmestere og servitører av meg, ble ca. 25.000 middager hvert år «formidlet» til gjestene. Vi var ca. 30 som ivaretok dette med meg som nesten den eldste. Det hyggelige var, gjennom alle disse årene, noen fedre ringte og takket for at jeg tok så godt var på deres avkom.