1954

Fattigdomsgrense er fastsatt både i Norge og i EU

Norge er et av verdens rikeste land, oljeformuen bare øker og øker. Politikere roser sine løsninger, var likevel så blaserte at de først kom til sans og samling da ukrainske kjæledyr hadde kostet skattebetalerne 65 millioner kroner. Så stilnet det. Derfor bringes fattigdomsgrensen fram som en tanke bak innholdet i det etterfølgende.

Arbeidsminister Tonje Brenna forteller: Nå la de pengene på bordet, som lovet i pensjonsforliket på Stortinget. Man kan undres, hvilke andre partier var med på dette – må ha vært flertallet på Stortinget.

 Det tenkes, alle på stortinget som stemte for dette burde skamme seg.

Likestillings- og diskrimineringsombudet bekrefter lovligheten av det etterfølgende med følgende tekst:

Alder har et vern i likestillings- og diskrimineringsloven. Det er imidlertid slik at aldersgrenser som følger av lov er direkte unntatt diskrimineringsregelverket. Det følger av lovens § 9, siste ledd at, «Aldersgrenser som følger av lov eller forskrift ... er ikke i strid med forbudet i § 6". Aldersgrenser i pensjonsregelverket må nok tolkes som en aldersgrense i lov, og derfor ikke omfattet av diskrimineringsforbudet, dessverre.

Nå er det vanlige folk sin tur (Ap)

Alle skal med (H)

Dette er løgnaktige slagord brukt i overbevisende hensikt av stortingspolitikere som ba om vår tillit. Sannheten er at de selv aldri vil komme i den situasjon som de som har blitt berørt av dette befinner seg i.

Sett i et likeverdperspektiv, dette føles støtende og diskriminerende, men innenfor loven.

Pensjonsforliket rammer den forelder som var født før 1954, og som hadde vært hjemme med funksjonshemmet barn. En påstand: De fleste var kvinner. Derfor - i likestillingens navn, hvorfor null pensjonspoeng for den innsatsen som hadde spart storsamfunnet for så mye?

Muligheten for arbeid og utdannelse var ikke tema. Ingen tenker over at de som bodde der hvor det ikke var barnehageplass, de måtte den gang skaffe seg utdannelse via brevskole, mange ble enslige og hjemmeværende mens funksjonshemmede barns oppvekst krevde sitt. Med all tydelighet, hvorfor er disse ikke vurdert som vanlige folk av dere på stortinget?

Kvinner i nevnte aldersgruppe er lite kjent for å komme opp på barrikaden – derfor gjentar regjeringen den tidligere øvelsen, den fikk jo ikke mye oppmerksomhet.

Uføre som er født mellom 1954 og 1962 skal få mer penger enn i dag inn på konto hver måned, men hva med de som er født tidligere? I gjennomsnitt vil en ufør pensjonist født i 1954 til 1962 få i 6000 kroner mer å leve av i året. De som er født før 1954, de er tydeligvis i denne sammenheng ikke vanlige folk!

Tillegget de uføre skal få fra 2025, er ment å kompensere litt for den viktigste endringen i pensjonssystemet som ble innført i 2011. Hvorfor skal ikke de som er født før 1954 inkluderes og kompenseres – dvs. være likestilt?

Tonje Brenna sier på vegne av Stortinget at hun er opptatt av at uføre sin alderspensjon skal holde tritt med alderspensjonen til folk i arbeid. Dette sikrer at de som ikke kan arbeid får en anstendig pensjon, sies det i hennes pressemelding. De som er født før 1954 og av ulike årsaker ble uføretrygdet, hvorfor skal ikke også de få en anstendig pensjon?

Konklusjon:

I sin egen velstand bruker Stortinget fødselsår når en budsjettkabal skal legges. Løsningen rammer de som alt kommer dårligere ut enn hva fattigdomsgrensen viser. Skjer selv om SSB ikke kan fortelle hvor få disse er som rammes. Mao. hva ble spart på denne så grove usannheten?

I begge tilfeller - pga. fødselsår, i en situasjon der du muligens har behov for litt mer, der viser de hvor liten verdi de setter på en tidligere innsats eller på begrepet "Alle skal med".

Hvorfor smile og snakke om det hun synes er så veldig bra? Hvorfor ikke bare skjære igjennom, og fjerne skatten for de som kommer under fattigdomsgrensen? Da hadde mye byråkrati vært spart mtp. søknader, vurderinger osv.. Hvorfor gjøre det så tungvint når enkle løsninger finnes?

Taushetens virkemiddel

Organisasjoner som burde engasjert seg i det forestående, de er tause. Gjelder enten de har et søkelys på kvinnehelse eller på funksjonshemmede. Pårørende glemmes, også deres innsats. Politiske partier er tause ved spørsmål.

Alle glemmer: Å leve under fattigdomsgrensen, det er lite helsefremmende.

Temaet utenforskap kan det sies veldig mye om, det kan gis et utall eksempler hentet fra vårt samfunn i det rike landet, et av verdens rikeste og med verdens største sykefravær. Blant de som berøres av nevnte årstall, de er og forblir ukjente. Ingen har reflektert, bare brukt dem for å dempe pensjoner, slikt de som har besluttet dette aldri selv vil bli en del av. Noen burde skamme seg.

På andres vegne, dette provoserer meg. Hva med deg?