Å snakke sant om alkohol

Noen tanker etter skjenkedebatten våre lokale politikere synes å ha hatt vedr. steder og tider. Undres - hvorfor snakkes det ikke om det som betyr mest, og som vil gi den største effekten på folkehelsen, som også vil avhjelpe både budsjetter og personellkriser?

Generelt debatteres sjelden det alkoholbruk inneholder.
Det kan undres:

• Hvorfor snakker politikerne minst om det som rammer flest?
• Hvorfor debatteres sjelden det brukens påvirkning gir på landets helsebudsjett?
• Hvorfor er omfanget av årsakinnholdet i politiets oppgaver nærmest fraværende?
• Hvorfor er barns belastninger nærmest fraværende i debattene?
• Hvorfor er omfanget av trafikkskader sjelden tema i debattene?

Spørsmålene er høyaktuelt selv om landet vårt er et av verdens rikeste. Man sliter med budsjetter innen både helse og politiet. De forskjellige fagmiljøer utsettes for endringer som skal gi lavere kostander, arbeidsmessige endringer i fagmiljøer. Det utredes og forsvares, men å debattere hovedsaken utelates med en rungende taushet.

Vi skårer godt på målinger som går på åpenhet og demokrati i dette landet. Mye bra kan sies selv om hovedsaken i saken dette gjelder aldri er tema. Derfor et par påstander:

• Ingen har mot til å gå inn i alt det spørsmålet rommer.
• Dere sørger ikke engang for at profitten av alkoholsalget synliggjøres og hva som går til nødvendig behandling av ofrene.

Sakens anliggende er langt mer inngripende enn da den modige politikeren Dagfinn Høybråten både våget og orket å stå i «røykedebatten». Mange spådde den gang flere bransjers undergang. I dag er de fleste av oss takknemlige. De unge er nok tilnærmet uvitende om historien og dens ville spådommer fra «høytsvevende» personer som nærmest holdt dommedagsprekener. Både sentrale og lokale politikere «åpner kranene» mer og mer, for så å rope etter mer politi og helsehjelp. Ingen går til rotens onde, slik det jo er naturlig å gjøre i andre og kostnadskrevende saker.

På lokalplanet er feigheten også til stede.
Det er en rekke argumenter for å vise romslighet både med tanke på hvor det skal kunne skjenkes og til hvilke tider. De innledende spørsmålene er det ingen lokalpolitiker som har mot til å reise. Tausheten råder selv om mange vet at både barnevern, politiet og helsesystemet belastes. Man kan bare undres.

Hvorfor holder politikere taust om helsesektorens mest unødvendige utgiftspost?

• Det virker som om en restriktiv alkoholpolitikk er noe de fleste politiske parti unngår å «fronte», av frykt for å miste stemmer ved valget.
• De velger i stedet å øke tilgangen og produktmengden. Legger til rette for flere pol, flere lokale alkoholprodusenter og flere skjenkesteder, samt utvider skjenketider.
• Politikerne klarer å enes om å redusere røyking og klimaforurensing ut fra både forsking og ny kunnskap. Tilsvarende om alkoholbruken, det klarer de altså ikke.

Helse i Norge, dens bemanning og økonomi:

• I løpet av de tolv siste åra har antall sjukehusinnleggelser på grunn av alkohol økt med nesten 80 prosent.
• Samfunnet har ikke uavgrensa økonomiske midler å sette inn, og sjukehusa rundt om i landet får stadig strammere budsjett.
• Når vi for eksempel veit at 1 av 3 sjukehussenger er opptatt av pasienter med alkoholrelaterte plager, så mener vi at det er usolidarisk å ikke gjøre noe med det.
• Stort sett alle er i dag enige om at kampen mot bruk av tobakk har vært vellykka. Derfor i åra som kommer bør neste kamp rettes mot alkoholkulturen, som en følgje av at skadeverknadene, både samfunnsmessig og menneskelige, blir mer og mer tydelige.
• I tillegg kommer de økonomiske kostnadene av nordmenn sin alkoholbruk. Disse er estimert til 22 milliarder kroner.
• Folkehelseinstituttet sier det er grunn til å anslå mellom 10 og 20 prosent av oss vil få problemer med alkoholmisbruk/alkoholavhengighet. Dette betyr at mellom 500 000 og én million nordmenn vil få utfordringer med alkohol.
• Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk peker på at ulike studier sier at mellom 10 og 15 prosent av ansatte i arbeidslivet til enhver tid har et risikofylt forbruk av alkohol. For mange av oss er arbeidsplassen og kollegaer en viktig del av vår hverdag og vårt sosiale liv, som også et moment å trekke inn.

Selv med dagens restriktive alkoholpolitikk koster alkoholen den norske stat mellom 80-100 milliarder i året viser tilgjengelig informasjon.

Å snakke sant og å informere rett om alkohol:
Historisk - Ibsen advarte sterkt mot å ta livsløgnen fra et menneske, men livsløgnen om at alkohol er bra for hjertet er rett og slett ganske farlig for helsa vår.

En faktor som påvirker kreft, er alkoholbruk. Dette er lite kjent. En undersøkelse Sentio gjorde for Actis i 2011, viste at nordmenn flest vet for lite om hvilken risiko som er knyttet til selv et lavt alkoholforbruk.

For mer enn et tiår tilbake kom altså en slik kunnskap. I dag har fokuset endret seg til å være mer opplysende takket være Kreftforeningen.

De sosiale og medisinske skadene bør derfor hos alle politikere være et sterkere tema i hverdagen.
Somatiske helseskader, vold, drap, selvmord, trafikkulykker og drukningsulykker er overrepresentert av personer med promille eller annen rus. Kostnadene er ofte enorme for enkeltmennesker og familier.

Derfor - om alle evnet og ville sette grenser for alkoholforbruket sitt, da ville det som er landets største sosiale problem bli mindre og mer håndterlig.

Det sies så skremmende:

• Over 200.000 barn gruer seg for julehøytida fordi en eller begge foreldrene er mer rusa enn ellers.
• Ca. 200 barn blir hvert år født med alkoholrelaterte utviklingsskader.
• Det er ca. 300.000 som er alkoholskadde, og hver fjerde av oss møter alkoholproblem i nær familie,
• To av tre drapspersoner og voldsutøvere er påvirket ved ugjerningen. Berthold Grünfeld skrev: «Som rettspsykiater gjennom 40 år, kan jeg nesten ikke huske ett eneste tilfelle av familievold hvor ikke alkohol har vært med.

Derfor bør budsjetter og resultater sees i en sammenheng.

Ifølge kreftforeningen øker alkohol risikoen for flere kreftformer. Politisk fokus finnes ikke.
Politikerne klarer å bli enige om å redusere røyking og klimaforutrensning ut fra forskning og ny kunnskap, men noe tilsvarende om alkoholbruken klarer de altså ikke. Massive advarsler og informasjonskampanjer over år har lært oss om faren for kreft om vi røyker. Dette viser bare hvor stor makt «kong alkohol» har i samfunnet i dag, og hvor vanskelig det vil bli å ta tak i drikkekulturen i årene som kommer. Det er slike ensidige holdninger og meninger som bidrar til å normalisere det allerede høye alkoholkonsumet som preger den norske kulturen. Skjer uten å ta stilling til hva det egentlig koster oss, både som individer og samfunn.

Kvinner som drikker alkohol daglig, og som i gjennomsnitt drikker mer enn en alkoholenhet per dag, har økt risiko for å få brystkreft. Både kvinner og menn har økt risiko for å få kreft i tykktarm og endetarm hvis de drikker over henholdsvis en og to alkoholenheter daglig. Et regelmessig og høyt alkoholforbruk gir økt risiko for kreft i lever, munn, svelg, strupe og spiserør.

En påstand - folk kjenner ikke nok til risikoen med alkoholbruk og kreftfare. Mange liker å tro på forskning som sier at et glass rødvin om dagen er bra for helsen. Kanskje kan det ha positiv effekt på hjertet i noen tilfeller (selv om det er veldig mye annet som er mye bedre om hensynet er det viktigste), men daglig inntak påvirker risikoen betraktelig.

Verdens Helseorganisasjon har meldt om at alkohol øker risikoen for over 200 sykdommer hos personer som drikker. Og jo tidligere man begynner og drikke, jo større sjanse er det for økt risiko for depresjon, angst og uro. Mange vil nok tenke at jeg er fanatisk i forhold til alkohol, men jeg er ikke tilhenger av forbud eller skyhøye priser. Jeg er mest opptatt av at vi skal snakke SANT OG ÅPENT om alkohol

Med hjelp fra flere kunne jeg i yrkesaktiv alder, i flere år arbeide for å få alkoholikere tilbake til arbeidslivet. Jeg så på nært hold deres utfordringer både for seg selv og sine nærstående.

La meg fortelle en historie blant flere fra denne tiden.
Han var både en hyggelig og kjekk kar. Kunnskapsrik på sitt område. Hans utfordring var ustabilitet pga. tidvis for mye alkoholinntak. Det hadde jo satt sine spor uten at jeg skal beskrive det.

Dette tok sin tid, det krevde stor tillitsoppbygging for å komme til bunns i hva den egentlige årsaken var til overforbruket han slet med. Det var mange elementer, men hovedsaken var overgrep han var blitt utsatt for i oppveksten. Hadde skjedd på en ferieinstitusjon for vanskeligstilte. Overgrepene forårsaket at han aldri fikk gode følelsesmessige relasjoner. Dette gjorde over tid vondt, det skapte både ensomhet og andre negative faktorer.

Han forsøkte å søke om erstatning slik at han håpet å kunne søke faglig hjelp. Ble ikke trodd, Hadde selvfølgelig ikke hatt styrke til å søke den bistand han skulle hatt i forkant for søknaden. Det som kunne underbygget det hele.

Det var ingen som tenkte veiledning som en del av avslaget. Mao. dette ble bare ennå mer negativt siden han opplevde ikke å bli trodd.

Han endte son en ensom og ødelagt mann hvis eneste lyspunkt i livet ble bingo og å døyve ensomheten med alkohol. Som kjent, begge er ingredienser det kommer null positivt ut av. Han ble en av de jeg måtte legge bak meg noen år etter flytting fra Oslo. Egne synsproblemer ga etter hvert sine belastninger. Jeg fikk også med meg atter en gang en venns livsavslutning for egen hånd.