Personlig bakgrunn

Noen klipp fra gamle attester og skriftlige uttalelser om meg.

Det norske Veritas

Sitat:
Han har utvist stor iver og interesse for arbeidet, samt med stor grad av selvtillit utviklet seg til en dyktig og nøyaktig arkivar. Han har et godt forhold til kolleger og overordnede.

Supplering:
Jeg ble den første i Det norske Veritas som fikk fagbetegnelsen arkivar.

Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd

(i dag en del av Norsk forskningsråd)

Sitat:
En betydelig innsatsvilje. Ledet en gruppe som la opp utviklingsprogram for arkivarer i de forskjellige forskningsinstituttene i NTNF.

Supplering:
Som arkivleder ble jeg der i drøyt to år. Utenriksdepartementet ivret for at jeg den gang skulle søke på en stilling der hovedoppgaven skulle være å bygge opp statsarkivet i Zambia. UD hadde fått forespørsel om slik hjelp fra landets regjering. Jeg kunne godt tenkt meg dette, men motet strakk ikke til. Tror eneste gangen motet sviktet.

Kommunenes Sentralforbund (KS)

Sitat:
En enestående «stå på»-holdning. Svært kreativ, målrettet og resultatorientert. Energisk, Arbeidsevne utenom det vanlige. God planlegger, pålitelig og lojal. Godt likt av leietakerne.

Supplering:
KS ga meg helt uventet, og en god tid etter fratredelsen, sitt hedersmerke. Kjekt for både Agnes og meg da det skjedde under en høytidelig lunsj.

Oppsummering fra andre i arbeidssammenheng

Er bestemt, ressurssterk og en god administrator. Har et godt forhold til sine overordnede og kolleger.

På «lokalplanet» og fra annet hold har jeg gledelig opplevd følgende

(her noe forkortet)

• Helse- og sosialdepartementet takket i 2021 for mitt engasjement for sårbare grupper.

• Eldrerådet i Rogaland fylkeskommune og seksjon for kulturarv har i hver sin sak takket meg for engasjementet.

• Norges Handikapforbund sentralt, ved sin daværende generalsekretær i 2021, gjorde det samme.

• En lokal partileder har en gang skrevet:
  «Takk for at du bryr deg og gjør deg til talsmann for en gruppe mennesker som ofte ikke står på barrikadene. Innbygger­medvirkning som fungerer er en styrke for et godt lokaldemokrati.»

Det var en gang

Stillingen som driftssjef for Kommunenes hus ble tema etter et skifte av ledelse i KS. Dette var en stilling ingen tidligere hadde hatt – alt hadde vært kjøpt eksternt.

Jeg ble sterkt oppfordret til å takke ja da tilbudet kom, riktignok med noen klare og svært resultatorienterte forutsetninger. Tilliten jeg ble vist var egentlig enorm. Friheten det samme. Det ble på en måte andre gang i arbeidslivet tillit virkelig lå i bunnen, og der jeg på ny ble veldig utfordret på resultater.

Jeg fikk etter hvert en utrolig god overordnende. Hun var ikke politiker, men forsvant etter noen år til Norsk Sykepleierforbund som leder. Jeg fikk så politikk veldig tett på. Det var ingen glede.

Utfordringene i de ti siste yrkesårene

Jeg skulle drifte Kommunenes hus AS med alt det medførte. Et klart krav til kostnadskutt.
Også ha ansvaret for:

• KS Møtesenter (som jeg hadde vært med på å utforme)

• Kantinetilbud for alle i Kommunenes hus

• Bespisningstilbudet til gjestene i KS Møtesenter og leietakere i Kommunenes hus

• KS Kontorservice

Jeg elsket dette – innholdet, kontaktflaten og ansvaret. Jeg levde i det med hele meg, faktisk hele døgnet, hele året. Agnes fikk erfare hvordan det var å ha en mann som virket 24/7 hele året.

Samtidig engasjement

På samme tid hadde jeg med meg mitt virke som daglig leder gjennom det foretaket noen venner og jeg tidligere hadde startet. Hensikten var å få alkoholikere tilbake til arbeidslivet, også innsatte på frigang. Alt var inspirert av min gode venn, avdøde fengselsprest Olav Glad.

Dette tilsa også en presentasjon for en fengselsdirektør med tanke på godkjenningen vi var avhengig av å få. I dette foretaket fikk jeg god drahjelp av en byggeleder – han var Lionsmann og bodde også på Simensbråten. Han var hos daværende entreprenør F. Selmer. Dette dreide seg om stor tillit. Han forenklet driften vår ved å gi timerelaterte oppdrag. Jeg ble flere ganger spart for å beregne anbud. Gjensidig tillit satt i system.

På det meste kunne vi ha mer enn 20 i arbeid, ikke minst takket være denne byggelederen.

Frimurerordenens Stamhus i Oslo

I mange år ivaretok jeg samtidig serveringen i Frimurerordenens stamhus i Oslo – 26.000 middager på 10 måneder hvert år. Dette fungerte bra takket være flinke ungdommer, i hovedsak studenter. Mange var barn av ordensmedlemmer rundt i landet.

Vi var ca. 30, med meg som overhovmester – slik ordenen ønsket å benevne oppgaven. Det hele var en ønsket endring som jeg skulle utforme og iverksette sammen med daværende restauratør.

Jeg ble headhuntet til dette da jeg en tid hadde vært både servitør og hovmester.

Gevinsten for meg:
En del av studentenes fedre, som var ordensmedlemmer, ringte meg og takket for at jeg stilte så godt opp for deres avkom. Slik var det før i tiden.

Jeg kunne også glede meg over at jeg medvirket til at flere – og i konkurranse med andre – fikk gode jobber etter endt studietid. Kontakten var så god at et par av dem også ringte meg og fortalte at de var blitt mødre.

Jeg opplevde meg som utrolig heldig som fikk så god kontakt med fin ungdom. Dette var en så kjekk tid at det er vanskelig å sette ord på.