Omdømme – hvem tenker på det?
Pressen enkelte steder i Europa, de omtaler oss, dvs. våre politikere må det jo være, både som skamløse og hyklerske. Dette oppleves belastende, det er plutselig ugreit å være norsk.
Tenker - jeg forstår det nok, men hva kan jeg gjøre med det?Jeg ønsker jo å bli oppfattet som en redelig gammal gubbe fra Norge.
Banalt - ikke et par god eksempler, men hvilke muligheter har vi egentlig til å opponere mot f.eks. følgende:
Så langt jeg kan erindre tilbakehar jeg alltid opplevd norske epler av typen Åkerø som spesielt velsmakende og gode, med sin litt særegne fasong. De er nærmest håpløse å oppdrive i forretningen her i Egersund, byen hvor jeg bor. Derfor har jeg båret med meg et par kilo hjem etter besøk på Østlandet jeg en gang kom fra.
Nå har jeg gjort det for siste gang! «Begeret» ble mer enn fullt. Eplene, de gode altså, de har ikke lengre blitt bare velsmakende. Kjøpestedet har i årevis vært på Stortorget i Oslo. Har var en gang prisene «spiselige». Selgerne ble jo spart for mange av kostnadsfaktorene hos de som er innendørs. Kjøpet nå, i snitt kr. 10 pr. eple. Jeg er heldig, har jo råd til det. Det ble imidlertid vel drøyt.
Underveis på turen fikk jeg underholdning. Hva var drivstoffprisene? Merkelig, spriket ble «godt og vel» 5 kr. mellom lavest og høyest literpris. Hva skyldes dette? Sikkert uoversiktlige årsaker da politikerne synes å straffe de som fyller med høye avgifter, kontra de som lader med en annen «avgiftsskala». Det siste er et bevisst virkemiddel. Fossildrevene biler vil politikerne ha ut av landet.
Det sies at matprisene har økt 30 % de siste tre årene. Da går mine tanker til de som får mindre enn fattigdomsgrensa her til lands. Dette som sies fra tidligere minister Brennas munn, det blir både hyklersk og skamløst, selv om disse neppe fyller drivstoff, neppe lader, neppe kjøper norske epler til kr. 10 pr stk. Hva ville de samme landenes medier omtalt oss som hvis de kjente til bare disse to eksemplene?
«Skrekk og gru» - det er jammen bra de forhåpentligvis ikke ser hva vi ser og erfarer. 600 fengselsbetjenter trekker seg på tre år. En sykepleier står fram og sier: Jeg er jo ikke renholder. Hvor er de ledere som driver næringsvirksomhet med sykehusene og sykehjemmene våre? Et byggefirma ville normalt ALDRI sette en rørlegger til å gjøre en elektrikers oppgaver.
Sagt på en fleipete måte, skal man håpe på at en kabal «gå opp», da må spillereglene følges. Mange snakker om mer penger. Sikkert behov, men kabalen må legges først. Da kommer nærmest behovene av seg selv. Det er praksis og ikke politisk snakk.
Jeg bor i en kommune med valgspråket "Sammen for alle". Etter dettes tilblivelse ble det ikke bedre på noen felt jeg kan komme på, som kan oppveie for alt det. negative. Likevel, selvfølgelig er det ikke helt svart, men uten god moral blir det ugreit. Tillit blir utvannet – da blir det skamløst.