Hvordan «står det til» i Eigersund – ord om tillit

Dette skrives som et supplement til et tidligere innlegg i lokalavisa.

Bryr egentlig politisk ledelse seg når toppledere i Eigersund kommune snakker usant? Kenneth Bakkehaug var heldig som i avisen slapp til med et slikt innlegg.

I flere valgperioder ble vi urettmessig påtvunget Felles brukerutvalg. En løsning som ikke innfridde med tanke på hva lovverket foreskriver. De som tidligere foreslo kandidater ut fra minst to utvalg, de fikk ikke en gang svar har jeg tidligere fått opplyst på e-post. Positivt skal sies, det kom omsider et ungdomsutvalg. Likevel reagerte ingen på forskjellsbehandlingen.

I følge kommunikasjonssjefen hadde samtlige lokale partiledere tidligere bifalt løsningen. Ble de den gang gjort kjent med at administrasjonen iKKE hadde fulgt reglene? Brevet til ordføreren som bekreftet dette fikk aldri sitt svar, hverken fra ordfører eller kommunedirektør.

Løsningen den gang var ulovlig fordi det forelå forslag på kandidater. Vi erfarte samtidig en mangelfull brukermedvirkning i flere saker. Noen av disse kostet kommunen, det vil si oss, store beløp. Arbeidstiden som administrasjonen brukte på å «skrive seg vekk» fra de faktiske forhold hadde også en ikke tilkjennegitt, men betydelig kostnad. Budsjettoverskridelser skjedde også.

Brukermedvirkning er vesentlig. Hver sjette person i Norge har en funksjonsnedsettelse. FFO er deres fellesorganisasjon. Her finner man medlemmer med funksjonsnedsettelser, kronisk sykdom og pårørende. De representerer 87 medlemsorganisasjoner, over 350.000 medlemmer. FFO er organisert i alle landets fylker, samt aktiv i rundt 100 kommuner. Her ble de den gang ikke hørt med sine forslag.

Ikke alle lokale folkevalgte har forståelsen for betydningen av likeverd og likestilling. De har også glemt at FN kritiserte et av verdens rikeste land for en tid tilbake. Utrolig - Norge diskriminerte funksjonshemmede.

FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. For oss som ikke er helt A4, vi er heldige som har dette. Også heldige fordi opplevelsen er at de er ekspeditte, forklarende og veiledende. Generelt sett, på en måte et nederlag at vi som er innbyggere av et av verdens rikeste land skal oppleve behov for å ha et slikt senter. Hva vi erfarer, det klaffer dårlig med hva statsråder hevder, hva politiske valgspråk og slagord inneholder. Tenk etter: Sammen for alle, Alle skal med, Nå er det vanlige folk sin tur. Til det siste, med det saksomfanget Rettighetssenteret har - da kan vi som ikke er helt A4 ikke bli vektlagt som vanlige folk. Bygget på egne erfaringer, Rettighetssenteret har vært til god hjelp for meg.

Rettighetssenteret skriver: Du kan ta kontakt med oss med spørsmålene om både velferdsrettigheter og diskriminering. Vi tar imot og hjelper med henvendelser fra både funksjonshemmede og kronisk syke, pårørende og andre. Tilbudet er gratis og bemannet av jurister.

FFOs overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede. Vi ønsker å gjøre hverdagen til funksjonshemmede og kronisk syke bedre

Foranstående beskrivelse tilsier at jeg også må slå et slag for Advokatvakten. Til de som opplever høye terskler for å reise spørsmål vil jeg si: Advokatvakten er medlemmer av Den Norske Advokatforening. FFO gir gjennom Advokatvaktordningen tilbud om 30 minutters gratis konsultasjon for å avklare om man har et juridisk problem, og gi enkle råd om hvordan saken kan håndteres. Advokatvakten er organisert mange steder i landet.

Statistikken viser at svært mange får avklart det juridiske spørsmålet sitt gjennom et besøk på Advokatvakten. En undersøkelse fra Advokatvakten i Oslo viste at ca 70 prosent av brukerne fikk saken sin løst der og da. Mange bruker også Advokatvakten for å få avklart hvorvidt de har en sak de bør gå videre med. Advokaten vil kunne vise deg videre og gi deg råd om hvordan du bør følge opp saken din. Kort sagt, det finnes hjelp hvis vi opplever at kommunen ikke godt nok ivaretar oss som innbyggere. Få glemmer at kommunen skal være til for oss.