Tillit – Et verdibegrep vi ikke har råd til å miste

Tillit er et verdibegrep vi alle ønsker skal bestå. Det er limet i relasjoner, samfunnet og demokratiet vårt. Likevel vet vi at der det finnes mennesker, der finnes det også brudd på tillit. En foredragsholder sa en gang: "Mulighet skaper tyv." Det ligger noe i det. Derfor er det også viktig å begrense mulighetene – gjennom gode systemer, rutiner og løsninger som fremmer åpenhet og ansvarlighet.

Om verden har blitt mer kynisk, skal være usagt. Men én ting er sikkert: Etter at internett ble en del av vår hverdag, skulle man tro at gjennomsiktighet og informasjonsflyt ville styrke tilliten i samfunnet. I stedet har vi vært vitne til det motsatte. I løpet av de siste årene har det kommet avsløringer om tillitsbrudd helt opp på nasjonalt toppnivå – blant personer vi burde kunne stole mest på, som stortingsrepresentanter.

For meg er det derfor nærliggende å si: Tillit er et grunnleggende behov.

Jeg vet ikke om jeg rett og slett har vært «på feil sted til feil tid», eller om jeg bare har vært uheldig. Jeg håper det siste – for mine medmenneskers skyld. Uansett kan det være nyttig å dele egne erfaringer, ikke for å henge ut noen, men for å vise at tillitsbrudd kan skje i alle lag av samfunnet – uavhengig av posisjon, tittel eller tro.

Når man gir tillit på nytt, gjør man det gjerne i håp om at folk og systemer har lært. Men å gjøre det, kan også innebære å risikere enda et svik. Og det gjør vondt – kanskje enda mer enn det første bruddet. Mange glemmer at når man bryter et tillitsforhold, representerer man også noe større enn seg selv. Enten man er ansatt i en virksomhet, medlem av et politisk parti, en organisasjon, eller en menighet, så er man samtidig en ambassadør for dette fellesskapet. Bruddet får dermed ringvirkninger langt utover det personlige.

Internett og digitale plattformer burde i teorien fungert som et kvalitetssikrende verktøy – et sted for ansvarliggjøring og åpenhet. I praksis har det dessverre ofte ført til det motsatte. Kanskje fordi flere, som meg, opplever seg så forulempet at man ser seg nødt til å advare andre – for å forhindre at flere blir utsatt for det samme.

Tillit må forvaltes. Det tar tid å bygge den opp, og det kan ta bare sekunder å rive den ned. Men det betyr ikke at vi skal slutte å forsøke. Det betyr bare at vi må være mer bevisste – både på hvordan vi gir den, og hvordan vi forvalter den når den først er gitt.