Gal manns verk

Dette er et uttrykk jeg minnes ble brukt før likestillingen – heldigvis – gjorde sitt inntog i samfunnet. Likevel står vi nå, som innbyggere i fylket, overfor et prosjekt som fremstår nettopp slik.

Det nye sykehuset i Stavanger må betale lånerenter på 484 millioner kroner og avdrag på 215 millioner kroner. Dette til tross for at sykehuset ennå ikke er ferdig utbygd. Samtidig skaffer ledelsen seg kostbare lokaler andre steder. Hva slags tenkning ligger bak dette? Det fremstår som ren galskap.

Plutselig oppstår behovet for vekseldrift mellom gammelt og nytt sykehus, og kostnadene bare løper videre. Som en konsekvens av denne utviklingen ser vi igjen at «bysykehuset» for Egersund og omegn trues av nedleggelse nok en gang. Det vurderes ansettelsesstopp av økonomiske årsaker. Hva gjør det med de som alt er på jobb og med masse utfordringer?

Det som er bygget i Stavanger har allerede fått et negativt omdømme på folkemunne. Dette kan føre til at mange vil tenke seg nøye om, kanskje flere ganger, før de søker stillinger i denne bransjen – en av samfunnets aller viktigste. Det ville føre for langt å ramse opp hele det negative bildet, men noen stikkord er nødvendige:

Gåavstandene er betydelig lengre enn tidligere, noe som medfører at ansatte tilbakelegger flere tusen skritt per vakt. Dette kan få konsekvenser både for effektivitet og arbeidsbelastning. Det rapporteres om utilstrekkelige garderobe- og parkeringsfasiliteter. Korridorene er smalere enn ved gamle SUS, noe som skaper utfordringer ved transport av senger. Flere av godene som ble lovet i forbindelse med etableringen av Nye SUS har dessuten vært preget av tekniske problemer.

«Kloke hoder» må en gang ha forgapt seg – og det samme gjelder andre med vedtaksmyndighet. Ingen sykehus kan drives etter en ren inntektsmodell. Faglig forankrede anbudsprosesser, forhandlingsbaserte personellkostnader samt sunne, faglig gode og rasjonelle løsninger må være de bærende virkemidlene. Totalbildet må være at alt skjer til beste for pasientene og de ansatte.

Derfor må det spørres: Har brukermedvirkning på lavere nivå enn avdelingsledelse faktisk vært involvert?

Helhetsbildet – situasjonen og utfordringene – viser tydelig at dagens styringsmodell og tankesett har gått ut på dato. Denne modellen må avvikles. Det må skaffes nødvendige midler, sykehuset må ferdigstilles, og både styre og ledelse må erstattes med personer som evner å ta ansvar til beste for brukerne og de ansatte.

Dagens løsning i det som er bygget vitner om manglende helhetlig tenkning. Hvorfor ble det ikke planlagt og bygget videre på tidligere erfaringer? Flere kan ha fungert som «bjellesauer» for selverklærte besserwissere. Resultatet er intet mindre enn skandaløst.

Hva med å organisere en protestaksjon?