Etikkprisen

Etikkprisen er en utmerkelse som deles ut årlig av KS (Kommunenes Sentralforbund) til en kommune eller virksomhet som driver et systematisk og praksisnært etikkarbeid. Målet er å fremme verdighet og integritet i kommunale helse- og omsorgstjenester.

På en måte utrolig, men sant: Eigersund kommune ble i 2022 tildelt Etikkprisen for sitt arbeid med å styrke den etiske kompetansen hos ledere og medarbeidere, øke brukernes opplevelse av verdighet og integritet, og integrere etisk refleksjon i det ordinære arbeidet. Mao. det berører ikke etikk at kommunen med urett og i flere år har hatt en svekket brukermedvirkning som har gitt både dårlige resultater, men som også har kostet kommunen dyrt, også i arbeidssammenheng. Tildelingen skjer til en kommune som ikke responderer på henvendelser fra innbyggere som skyldes flere utrygghetsforhold for personer med funksjonsnedsettelser.

Etikkarbeid i kommunene:

• Etikkarbeid i kommunene handler om å fremme en kultur for etisk refleksjon og bevissthet i alle nivåer av tjenestene.
• Dette kan omfatte opplæring i etiske prinsipper, veiledning i etiske dilemmaer, og implementering av rutiner som sikrer at brukernes rettigheter og behov blir ivaretatt.
• Gjennom dette arbeidet ønsker man å skape en helse- og omsorgstjeneste som er preget av respekt, verdighet og likeverd.

Fagjuryen mener at Eigersund kan vise til et langvarig og solid etikkarbeid. Arbeidet er satt inn i planverk, og alle nivåer i kommunen jobber med etisk refleksjon. Eigersund jobber også med etikk overfor pårørende, og kommunen har tidligere vunnet Pårørendeprisen.

Rett etter overrekkelsen av prisen mottok kommunalsjefen henvendelser fra innbyggere som ikke kjente seg igjen i det som ble sagt. Mennesker og familier som ikke var fornøyd med måten de ble møtt som pårørende. Dette ble en viktig påminnelse om at dette arbeidet er ferskvare. Kommunen fikk mange gode innspill fra innbyggerne i det videre arbeidet. Kunnskap og kompetanse skal nå ut i hele organisasjonen. Det kommer stadig nye ansatte, pasienter og pårørende til. Stadie påminnelser om målet for pårørendearbeidet er viktig: At alle pårørende i Eigersund kommune; barn, unge og voksne opplever trygghet i sin pårørenderolle, og føler seg ivaretatt av ansatte i helse- og omsorgssektoren blir det forklart.

I dag i 2025 opplever jeg positiv kommunikasjon med kommunens helsesektor, men det vises også at både før og etter pristildeling var brukermedvirkningen i strid med regelverket. Kommunen arbeidet helt klart i strid med «lover og regler» som skal sikre god brukermedvirkning gjennom innbyggernes engasjement i flere brukerråd. Slike brukere foreslås gjerne via deres brukerorganisasjoner og/eller via FFO. I Eigersund påberopes at de i likhet med ca. 21 % av landets kommuner har brukt kun Felles brukerutvalg. Dette har imidlertid skjedd uten at man har funnet at de har ivaretatt følgende, heller det motsatte ved ikke å besvare henvendelser:

Organisasjoner for eldre, organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse og etablerte råd for eldre og for personer med funksjonsnedsettelse i kommunen eller fylket, skal bli hørt før kommunestyret eller fylkestinget avgjør om det skal opprettes ett felles råd. Kommunen har forpliktelse til å følge opp Bærekraftsmålene

Et av hovedprinsippene for bærekraftsmålene er at ingen skal utelates («Leave no one behind-prinsippet»). Derfor gjelder målene for alle, og har spesielt fokus på å inkludere sårbare og tidligere ekskluderte grupper som jenter og kvinner, mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter og urfolk. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er altså en konkret nevnt gruppe som skal hensyntas i arbeidet med Bærekraftsmålene.

Kommune oppleves å ha vist lite vilje til at følgende ble ivaretatt: Noreg har forplikta seg til å følgje FN-konvensjonen om rettane til menneske med funksjonsnedsetting. Hovudformålet til konvensjonen er å fremje, verne om og sikre at menneske med funksjonsnedsetting har full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettar og grunnleggande fridommar fremje respekten for den ibuande verdigheita deira. Dei grunnleggande menneskerettane og fridommane CRPD beskriv, er dei same rettane som alle andre har.

Dette glemte både medlemmene av FBU og PTU, samt andre ledere da prosjektet Dagsturhytta ble tilbudt kommunen og gjennomført. FBU lovpriser likevel regelbrudd, oer svært tilfredse viser en rapport.

Fravær av brukermedvirkning skjer også i tiden rundt pristildelingen – f.eks:

1. Uten brukermedvirkning ble BPA-løsning utredet og gjennomført. Ble fra adm. begrunnet med at man forholder seg til den nasjonale veilederen for saksbehandling lød det. (?)

2. Kommunen hadde positivt en Tilgjengelighetspris fra 2013. Tildelingen ble lite kjent, kommunens kommunikasjonssjef prioriterte ikke å sende ut pressemeldinger for å inspirere andre. Det ble kun utdelt fem priser, de siste kun hvert annet år. Så ble det slutt.

3. Flaut å være innbygger: I programmet Debatten på NRK fikk daværende ordfører (Ap) spørsmål om eierskap bak vindmølleselskaper i kommunen. Han kunne ikke svare.

4. Innbyggerengasjement: Kommunens adm. følger ikke opp egen beskrivelse når det gjelder mottak av brev via e-post. Mao. da svar ofte uteblir oppstår det tvil om brev har kommet fram. Det gjøres ingen ting med dette fra den øverste ledelsen.