Vennen med kokkelua

Jeg skal ikke her trette leserne med hva vårt gode vennskap besto i, bare si at kvaliteter som ærlighet, tillit og omtanke for hverandre sto i høysetet. Vi hadde felles venner der slike kvaliteter var på plass. Kort sagt, det var en god tid i mitt liv inntil de begynte å falle fra, alle disse mine gode og nære venner. Det rammet også så alt for tidlig min venn Nuddel-Lee. Det som ble noe uventet, det blir nødvendigvis et hovedtema her, med først en liten innledning:

Vi var begge tilsluttet Frimurerordenen i Oslo. Hadde vært det noen år. Vi hadde på hver vår kant et svært aktivt arbeidsliv. Han styrte alle Møllhausens utsalg i Oslo. Drev samtidig et spisested i Vikaterrassen. Jeg hadde min faste jobb, var også husvert for et utleielokale utenfor Oslo sentrum. Samtidig var jeg overhovmester for serveringen i Frimurerordens stamhus i Oslo. Dvs. tre spisesaler og ca. 25.000 middager som skulle serveres pr år. Ca. 30 kjempegode medarbeidere var med meg i dette, samt stadig en kjekk restauratør å samarbeide med. I løpet av årene, det ble faktisk tre restauratører.

Kjernen i saken: Så kom dagen, restauratøren skulle uventet skiftes ut. Dette ble utlyst. Jeg tenkte, her kan vi to utfolde oss til medlemmenes og gjestenes beste. Det ble alvorlig drøftet, vi boblet nærmest over av ideer. Enighet om at jeg skulle skrive hans søknad. Jeg fikk ikke lov å omtale hans bekjentskap med daværende ordenens øverste leder. Heller ikke lov til å kontakte han. De var felles kjente blant annet via Sør-Koreaforeningen. (Bernhard Paus var en utrolig person, et godt menneske. Det kan leses om både hans hustru og han under Fransiskushjelpens tilblivelse.)

Søknad avsendt. Invitasjon til konferanse kom fra Restaurantkomiteen som skulle foreta utvelgelsen. Den var ledet av direktør Per Strøm hos Sten & Strøm i Oslo. Som fagmedlem av komiteen var med en restaurantsjef fra Grand.

Kort tid etter konferansen kom jeg på at jeg ikke hadde hørt noe. Tok kontakt og fikk mitt største sjokk. Min gode venn var nedtrykt da vi møttes. Hans konklusjon var, de likte ikke han som utlending. Ennå verre, restaurantsjefen som var fagmedlem i komiteen hadde fått restauratøroppdraget. Jeg ble først stum, så rasende. Dette var uhørt, useriøst og ikke i pakt med hva jeg opplevde at ordenen skulle stå for. Omgående oppsøkte jeg direktør Per Strøm, sa hva jeg mente om hele restaurantkomitéen og deres handlinger. 

Min gode venn valgte bare i stillhet å avslutte sitt medlemskap. Jeg ville det samme. Han sa imidlertid, Arild, du elsker jo denne oppgaven. Du må fortsette av hensyn til alle dine gode kolleger og gjester. Jeg fulgte hva han sa.

Han falt også så alt for tidlig bort, fikk derfor ikke «være med» på min utmeldelse etter over 50 år. Sagt på en annen måte, det var etter den episoden jeg begynte å se en slags utvikling mtp. negative erfaringer. Å omtale disse får jeg gjøre et annet sted, Det skal imidlertid sies, det som etter hvert holdt meg «på plassen» var gleden jeg hadde over så gode og fine medarbeidere. Kjempekjekke ungdommer som jeg opplevde det som fint å få følge. Avslutningen kom, godt hjulpet av en annen og viktig arbeidsmessig avgjørelse. Plutselig var beslutningen tatt, å avslutte alt det jeg elsket med hele meg – 24 / 7 som det sies.

Min siste oppgave ble å beskrive serveringsløsningen for et helt spesielt jubileumsarrangement med over 900 gjester og alle stamhusets egnede saler i bruk. Det ble i et møte også ønsket at jeg skulle medvirke og lede. Jeg takket nei, min avgjørelse var alt kjent på huset som igjen hadde fått ny restauratør. Han som hadde sluttet hadde heller ikke noen god følelse rundt sin slutt. Man kan si det slik, jeg forsto ikke behovet for å skifte. Alt som jeg hadde tilknytning til hos han, det fungerte best mulig. Gjestene var også kjempefornøyd med hans mat.

Vel, dette ble en historie om endringer. Sikkert ikke så mye av interesse for mange. Imidlertid, noen vil kunne få med seg at negative endringer er på innmarsj også i et stort ordensselskap. Det kan også ha med tilgang på nye medlemmer å gjøre. Ikke som i tidligere tider, et vet jeg en del om. Takk for at du leste denne lille beretningen.