Tillit skulle være tingen – sammen for alle

Dette blogginnlegget ble først publisert som leserinnlegg i Dalane Tidende 19. august 2025.

En modig Eigersunder tar igjen bladet fra munnen. Jeg kan bare si - et beundringsverdig mot. Hun var heldig, fikk spalteplass. Fravær av spalteplass er erfaringer de fleste ganger man i årenes løp har forsøkt å sette et kritisk søkelys på «rådhusets innhold». Utfordringene som synshemmet satt på prøve. En egen bloggside er under etablering. Markedsføringen om kort tid.

Fratrådte leder av Veiledningstorget, hun var for år tilbake leder av prosjektet Sykkelbyen. Fra mitt ståsted, prosjektet fikk en glitrende start. Jeg ble så glad at en blomsteroverrekkelse var på sin plass. I kommunens arkiv, hvis det ikke er fjernet, det skal finnes et slags lovprisningsbrev. Så endret mye seg. Hun som hadde så inkluderende tanker, hun var uforståelig ikke lengre en verdifaktor mtp. sykkelbyen.

Jeg minnes en «skjenkesak». Den ble fra mitt faglige ståsted løst på en forbilledlig måte av henne.

Hvordan det er her, hvorfor Veiledningstorget er viktig:
Det finnes gjennom årene en rekke negative erfaringseksempler, i noen av disse ble man faktisk motarbeidet mtp. å få avklaringer. Derfor, Veiledningstorget ble viktig.

Mottaksbekreftelser av brev via e-post skjer sjelden slik det har blitt beskrevet at det skal skje.

Journalføring oppleves lite tillitsvekkende. Lokalavisa har også hatt slik omtale.

Veiledningstorget til god hjelp for en synshemmet innbygger, også mtp. lokalisering. Uten lokalkunnskap hadde jeg snudd ved første besøk etter flyttingen til 4 etg.

Hvor var alle de gode argumentene for 2 etg. i Lerviksgården blitt av?

Ukultur finnes i hopetall sett fra en innbyggers ståsted:
Brev og e-post som kan reise ubehagelige spørsmål blir ikke besvart, ei heller kommentert da de blir tema i en eller annen sak.

Kommer man med påstander om at noe ikke skjer i samsvar med opptrukne retningslinjer uteblir svar.

Blir man for «nærgående» med spørsmål, da vris saken for å unngå hovedfokuset i saken.

Rettes det klager blir slike ikke besvart. I noen sammenhenger erfares at den det er klaget på stadig er saksbehandleren. Kommunedirektøren er fraværende.

Den samme unnlater også å besvare dokumenterbare og berettigede personklager.

Tilgjengelighetsprisen viste seg å være positiv. Imidlertid – noen på Rådhuset ønsket det motsatte. Pressemeldinger uteble mtp. nettopp denne prisen. Lokalavisa var ikke bedre.

Også personer og organisasjoner utenfor Eigersund gjør sine erfaringer som opprettholder et omdømme som burde vært langt bedre.

Kommunen drev i årevis og bevisst i strid med regelverket mtp. brukermedvirkning. Brukerrepresentantene sa seg også tilfreds med løsningen til tross for flere ubehagelige saker. Kostet oss skattebetalere store summer.

Jeg stoppe her, vil bare vise til saksbehandlingen omkring vår Dagsturhytte. Her ble mye utelatt mtp. plassering og innfrielse av det politiske Sammen for alle. Den alene viser hvordan det er her.

Kommunedirektøren mener: Eigersund kommune har et klart mål om å være en trygg og profesjonell arbeidsplass, der etiske retningslinjer og varslingsrutiner blir fulgt. Hvor mange beviser ønsker hun framlagt som dokumenterer foranstående påstander?

Til ettertanke:
Jeg ble beriket, ordfører og vara brukte tid på meg. Det håpløse, med et unntak, lite «matnyttig». Det ene har ennå ikke kommet ut til allmennheten.

En lokalpresse som er mer undersøkende i saker som berører innbyggernes levekår - livskvalitet,

det hadde påvirker både adm. og det politiske liv. Ukultur hadde fått dårlige vekstvilkår.

Derfor blir det som det er her.