En oppmuntring

Flere som leser dette vil nok gjøre seg sine tanker, både om min person og hvor banalt det jeg trekker fram oppleves som. Min trøst i alt det jeg har erfart, her er det faktisk en organisasjon som har valgt å være en signalbærer med sitt etiske og moralske ståsted. Jeg ble så glad!!!!

Mtp. inntekter til et viktig samfunnsvirke stilte jeg spørsmål om grasrotandelen til korpslederen av den lokale avdelingen til Frelsesarmeen. Følgende svar kom:

Frelsesarmeen tar ikke imot grasrotandel fra Norsk Tipping. Ettersom vi jobber med mennesker som sliter med avhengighet, tar vi ikke imot penger fra tjenester hvor den enkeltes spillinnsats blir koblet mot at vi får mer penger. Men vi er jo klar over at for de alle fleste fører ikke Grasrotandelen isolert sett til spillavhengighet. Likevel har vi valgt å tilrettelegge for at man kan støtte oss på mange andre måter istedet.

Hurra – dette ble både moralsk og etisk ryddig for meg. Tenk å oppleve slikt i dag!! Dette gjør at det står ennå mer respekt av det virke de har for uheldig stilte blant oss. Dette til tross bruker det offentlige sin anbudsteknikk og ødelegger for dette virke. Skrivebordbyråkrater og politikere er så kunnskapsløse at de ikke overkommer å se hva som må etableres, bygges opp, for å komme i mål mtp. å få et greit liv for de mest uheldig stilte blant oss. (Utfordringene er noe annet i dag enn da jeg for mer enn 30 år tilbake forsøkte å bidra sammen med flere andre. Ikke minst min venn, nå avdøde fengselsprest Olav Glad som var inspirator til det hele.