Tillit som forsvant i murpuss og medlemskap

Når en bygningskontrollør kan utstede ferdigattester til tross for åpenbare mangler i brannsikkerhet, reises spørsmålet: hva betyr egentlig kontroll? Når klager på dette blir liggende ubesvart hos kommunaldirektøren, får man en vond følelse av at det ikke bare handler om fag, men også om nettverk og tilhørighet. I små lokalsamfunn kan medlemskap i frimurerlosjen, Rotary eller andre nettverk få en tyngde som skygger for rettferdig behandling.

For 25 år siden var Eigersund en kommune med 13.000 innbyggere og 13 ulike trossamfunn. I dag har folketallet kun vokst med rundt 2.000, mens de samme små miljøene fremdeles setter sitt preg på maktstrukturer og tillit. Når advokater samtidig er både forstandere, entreprenørenes rådgivere og kontraktens arkitekter, blir rollene uklare og habiliteten satt på prøve.

Et nybygg med legesenter og boliger ble et symbol på dette. Et annet bygg skulle noen år senere leveres med høy standard og god energiklasse, men endte opp med en feilportefølje på nær 50 punkter. Bustadoppføringslova ble opplevd som verdiløs. Fem år tok det å komme til en slags enighet. Underveis kunne man oppleve advokater som først fritok entreprenøren for ansvar, for så å hevde det motsatte i neste runde. To advokater er klaget inn til disiplinærnemnda, men også her virker prosessene trege.

Når man som byggherre i tillegg er 75 år og nesten blind, søker man trygghet i det som på papiret skal være kvalitet, seriøsitet og lokal forankring. I stedet oppleves det som et nett av personlige forbindelser og svikt i tillitsmodellen.

Denne saken kunne vært en positiv historie om lokale håndverkere, leverandører og samarbeid. I stedet ble det en fortelling om hvor skjørt tillitsforholdet er når roller blandes, kontroll svikter, og personlige nettverk veier tyngre enn lovverk og rettferdighet.

Spørsmålet som står igjen, er: Hvilken verdi har egentlig det norske tillitsidealet når systemet selv gjør det så lett å bryte det ned?