Egersund – byen med det varme hjertet

Juletiden – både før og etter – kan for mange være en utfordrende tid. Den bringer med seg mye fint, men også et sterkt fokus i medier og reklame på alt vi «burde» ha og føle. Det kan bli overveldende – og det er viktig å erkjenne at utfordringene ikke bare gjelder julen, men også resten av året.

Heldigvis finnes det lyspunkter. Mange, faktisk.

La meg begynne med kjøpmann Heien – et lokalt eksempel til etterfølgelse. Ikke bare gjør han en forskjell her i byen, men selv en amerikaner har latt seg inspirere av de positive signalene han formidler. Det sier litt.

Et annet høydepunkt: Helse- og omsorgssektoren i Eigersund kommune mottok Etikkprisen 2022. Det er virkelig noe å være stolt av – både for de ansatte og oss som bor her. Prisen er ikke bare en heder, men også en påminnelse til resten av kommunen om hva som faktisk er mulig når engasjement og verdier går hånd i hånd.

Vi kan også juble over en svært vellykket julebytid – og det gjør vi med god grunn. Egersund fikk topplassering på en rankingliste, og det er ingen tilfeldighet. Innsatsen som legges ned av frivillige, handelsstanden, kommunen og alle involverte fortjener all ros. Ikke minst ser vi ringvirkninger: Bobiler fyller parkeringsplasser, og byen får besøk langt utover det som er vanlig for årstiden. Det gir effekter som kan vare hele året.

Men med suksess følger også nye utfordringer. Et konkret eksempel er mangel på ladeplasser for elbiler – noe flere besøkende har reagert på i lokalavisa. Det er viktig å ta dette på alvor, spesielt når vi ønsker å tiltrekke oss både turister og nye kunder til de mange unike nisjeforretningene Egersund er kjent for.

Et ungt, men klart blikk

Jeg vil også trekke frem Emma B. Opheim, sannsynligvis den yngste journalisten i lokalavisen. Hennes leder 9. desember bar tittelen «Folk flest er rausere enn myndighetene», og hun traff spikeren på hodet. Vi bor i et av verdens rikeste land, men det er fortsatt vanlige folk og frivillige som drar lasset når det gjelder omsorg og hjelp til de som trenger det mest. Politikernes håndtering gir inntrykk av at man spekulerer i folks samvittighet.

Dette er et tankekors i et land som år etter år utmerker seg med raushet ved TV-innsamlinger og frivillig innsats. Samtidig melder staten stadig om økonomiske utfordringer, selv mens det samles inn store summer i moms – til og med på mat, som direkte rammer de som har minst.

Dette er ikke nytt.

For over 30 år siden jobbet jeg frivillig for å få alkoholikere tilbake i arbeidslivet. Det fantes lite støtte fra systemet, og uten hjelp fra entreprenørselskapet F. Selmer hadde det ikke vært mulig. Noe lignende ser vi i dag – rusinstitusjoner får stadig trangere kår, til tross for innsatsen fra organisasjoner som Frelsesarmeen, som slett ikke er ute etter profitt.

Samtidig ser vi merkelige utviklingstrekk: Tog bruker lengre tid enn for 20 år siden (noe som visstnok også gjelder i forhold til Sverige), og vi undrer oss: Hvor blir fremgangen av?

Valget nærmer seg. Kanskje er det på tide å stoppe opp og reflektere litt.

Hva slags moral og etikk ligger egentlig i det som nå sies i valgkampen – og hva slags handlinger følger etter ordene?

Til slutt en liten, muligens provoserende, refleksjon: Sykemeldinger har vært et stort tema i media. Og ja, jeg tar kanskje i litt, men jeg kan ikke la være å tenke – vi som nå nærmer oss 80, hvordan klarte vi egentlig å overleve? En historie om det kommer kanskje i en annen bloggpost, men det handler om hvordan synet på sykdom, arbeid og verdighet har endret seg.

Egersund er byen med det varme hjertet.
Men varme må pleies. Vi må se dem som faller utenfor, ikke bare i juletiden – men hele året.