Det er konen som skal betale hos Kystbygg AS

Denne historien fant jeg da jeg goolet Kystbygg i begynnelsen av 2024, noe jeg burde gjort før avtaleinngåelse:

Jeg fikk besøk av en vennlig mann som brukte ufattelig tid på å se på behovet for nye dører både inne og utefra. Takplater er ikke noe problem, tilføyde han. Han ville komme frem med et tilbud, sa han endelig, og gikk igjen.

Tilbudet kom langt om lenge ut på sommeren. Jeg bestilte oppdraget. Det ble høst. Detble vinter. Vinteren ble fulgt opp med diverse beskjeder fra Kystbygg på, at man ikkehadde fått dørene, man var ikke i form, man var syk, det var dårlig vær, man var i møter, at man måtte holde ferie. Ja, hold da helt ferie, det er vel hardt å være snekker i den virksomhet tenkte jeg, så jeg skal være helt takknemlig, hvis de dukker opp, hvilket dessverre ikke var helt sikkert, uten assistert hjelp, det heller.

Endelig en kald vinterdag, dukket den vennlige mann opp igjen, med følge, før fanden fikk sko på, med dører, men ingen takplater, i minus 15 grader. Det var helt stjerneklart. Av en eller annen merkelige grunn vil snekkerne helst begynne i mørket. På den nordvendte og den kaldeste siden av huset. De var her i to dager, fra tidlig morgen tilmidt på ettermiddagen, for om ettermiddagen måtte de bare hjem, uansett hva. De revut de gamle dører, noe som umiddelbart førte til gjennomtrekk, hvilket ble forsterket av et gigantisk hull i vår stuevegg, hvor den gamle skyvedør var plassert, noe som igjengjorde meg sterkt bekymret for ivaretagelse av våre tregulv i kulden. Deretter bakset de to snekkere de nye dører på plass etter skift, dette helt uten stygge banneord.

Om det var maset, eller om monteringen som tok mer tid enn det som det var avsatt tid til av Kystbygg, vet jeg ikke, men så fant snekkerne ut at i stedet for å montere dørene som det skal utføres, etter produsentenes monteringsanvisninger, så ville de tape det hele fast med sort tape. Siden tapen var sort kunne man ikke se tapen, sa de! Hva vet jeg, jeg er ikke utdannet i faget, men jeg tenkte umiddelbart, at det var vel godt de monterer om dagen, så kan de vel se hva de foretok seg utenfor.

Nå er det med tape etter min erfaring, at tape er en midlertidig løsning, som med tiden blir en forgjengelig vare, så jeg ble litt usikker på om monteringen med tape var en godide. Jeg spurte. Det skulle jeg ikke ha gjort, for det tok et halvår før jeg fikk et tilstrekkelig svar fra Kystbygg. Nå vet jeg da godt at de i snekkerbransjen har mye annet å foreta seg, men allikevel, det må være grenser for galskapen – det er kun tape.

Jeg tok derfor selv kontakt med produsenten av tapen, som betraktet meg som direkte tåpelig, for å si det på en pen måte, i å bruke denne tapen på anvendte måte, en tape som var beregnet til noe helt annet. Jeg er vel etterhånden med årene blitt vandt med å høre forskjellige saker om hvordan jeg er, også om saker som jeg overhodet ikke kjenner noe til, eller mest av alt, høre om hva jeg har tenkt på å foreta meg, fra velmenende tilfeldige personer, men dette var da for galt. For å være totalt kronidiot, rettet jeg selvfølgelig også kontakt til de øvrige leverandører, men resultat av dette var ikke bedre, enn svaret fra dem med tapen.

Dagen kom og snekkerne var kjørte igjen, uten å spørre om jeg var tilfreds med leveransen, eller annet. Jeg vet jo godt at hvis man tør å si noe om arbeidet de har utført, får man bare vite at de har gjort det slik, i de siste 300 år, og at mange andre lokale virksomheter ville gjøre det akkurat samme, som de har gjort med mine dører.

Min verden skulle derved være fullkommen, selv om det var vel luftig rundt hoveddøren. At hoveddøren også har skjulte hengsler, er noe som kompliserte monteringen for Kystbygg. Som jeg kan forstå av Kystbygg, er at de bare gjør det samme år, etter år, så dette blir en utfordring, tenkte jeg og det ble det. Det var huset som det var noe galt med.

Faktureringen kom hurtig etter. Ihht. tilbud og avtale stod det på fakturaen, hva det så er? Kystbygg hadde glemt det med takplatene, men Kystbygg hadde tatt betaling for arbeidet med takplater på oversendte faktura. Jeg forhørte meg om Kystbygg ikke kunne komme og montere bestilte takplater, og rette diverse mangler etter avtale. Jeg vil ikke skrive svaret jeg mottok.

Det gikk frem og tilbake med korrespondanse i nesten et år, og hoveddøren begynte å synke halv i kne og vann kom inn i skyvedøren, så fikk Kystbygg åpenbart nok, og fant så ut av, at min kone måtte dras inn i utestående krav og i stevningen til forliksrådet som fulgte. Jeg er vel alt for kravstor, når det om vinteren, nesten ble behov for å skovle snø i hallen ved hoveddøren, for papir ville ikke hjelpe denne gang, på grunn av hullets størrelse i døren. Jeg skulle bli redusert til en fotnote.

Kystbyggs tjenester er selvfølgelig fullstendig perfekte, og vi setter meget stor pris på dem, men de ville ikke hjelpe oss med diverse mangler verken før, eller etter rettsmøtet fikk vi vite på møtet. Et møte som Kystbygg hadde funnet ut var helt essensielt for Kystbygg, for så kunne min kone betale utestående for meg, og for mine unoter.

Jeg er fullstendig mislykket som kunde hos Kystbygg. Jeg ville aldri bli tilfreds, fikk jeg vite på rettsmøtet. Et møte som egentlig ikke var til for at vi alle skulle bli gode venner igjen, men et møte som kun dreide seg om høyeste og laveste bud, på hva som skulle til før man gikk og smekket med døren, hvilket vi ikke tør gjøre hjemme, for dette kan få konsekvenser.

At vi bor ute på Jæren, er vel ikke ensbetydende med at alle her går med bakdelen i været hele tiden. Kystbygg fikk mumlet på rettsmøtet, at vi skulle bare være tilfredse med at de i hadde tatt oppdrag hos oss, så langt utenfor - Egersunds bymurer. Det er sådan noe, som kan få oss til å ta hendene opp av lommene, noe som vel ikke skjer så ofte her på Jæren, men kun når man skal snakke ordentlig sammen, og det ikke kun før den årlige traktorpullingen, som de vel tror langt der nede i Egersund. Vi har aldri hørt maken.

Med et lite smil fortalte Kystbygg videre, at de hadde tatt «et par telefoner». Det tror jeg så gjerne. Om det var for å grine over mine unoter, den manglende betaling, eller bare å få litt kollegial støtte vet jeg ikke, men her i sørfylket er man meget opptatt å bidra til felleskapet, ikke kun som dugnad, men vel likeledes ved å hjelpe andre med ting som enkelte ikke selv vet at de har behov for, og det er jo «skidegodt» for den felles solidariske selvfølelse.

En selvfølelse som riktig nok kan blekne litt, når noen begynner å bable om morgensdagen vær, noe som er meget viktig her på Jæren, hos folk med begge ben godt plantet på og i jorden, men det forstår sådan noen byasser fra Egersund vel slett ikke, det er ganske visst.

Til min store overraskelse ble rettsmøtet avsluttet med at Kystbygg på overtid kom frem til, at de nå var villige til å redusere kravet på betaling, og frita min kone for betaling av utestående. Om det var fordi Kystbygg slapp for mine unoter, eller fordi min kone var til stede, vet jeg ikke, men det var da en sann lettelse, tenkte jeg, da jeg igjen stod ute på gaten.

Jeg støttet meg til min kone. Jeg lukket øyene, nøt stillheten, og tenkte så på våre dører, som virkelig trenger mer enn bare en kjærlig hånd, på det siste. Det hjelper lite å hisse seg opp over disse snekkerne, sa konen plutselig på veg hen mot bilen. Jeg hisser meg «fanama» ikke opp over Kystbygg, hveste jeg tilbake. Vi har vel fått det vi kunne forvente, tilføyde jeg.