Dagsturhytta i Eigersund: Et ekskluderende tiltak

Tidligere har jeg skrevet om tildelingen av Etikkprisen til Eigersund kommune i 2022. Hvilke verdier ligger i pristildelinger, med erfaringer som dagsturhytta i kommunene gir.

Kommunen søkte i sin tid positivt om å få bli pilotkommune for universell utforming, og ble det. Imidlertid ga det lite verdi i etterkant og fram til i dag.

Det at vi etter valget omsider fikk flere brukerråd avstedkommer f.eks. følgende kommentarer fra Eldrerådet etter en henvendelse til alle utvalgsledere i kommunen: Din kommentar vedrørende dagsturhytta berører så vidt jeg kan se heller ikke Eldrerådet. Kan man da trekke slutningen at de mener seg å ivareta eldre innbyggeres interesser?

Saken jeg tok opp er Blindeforbundets innspill mtp. engasjement for en dagsturhytte nr. 2. Det positive ved dette skjønner muligens ikke lederen av Eldrerådet. I hvert fall sies det ikke at dette var et greit innspill som vi vil anbefale overfor administrasjonen.

I motsetning til i Time kommune, klarte man igjen å skape noe som ikke er tilgjengelig for alle. Jeg vil hevde man her ødela Sparebankstiftelsen SR-banks og Norsk tipping sine gode intensjoner. Generelt, dette skjer utrolig nok under samme partipolitiske ledelse her som i Time. (H og Frp).

Her i Eigersund henger man stadig etter, man valgte helt vekk det som skal sikre alle innbyggeres og besøkendes likeverd: Noreg har forplikta seg til å følgje FN-konvensjonen om rettane til menneske med funksjonsnedsetting. Hovudformålet til konvensjonen er å fremje, verne om og sikre at menneske med funksjonsnedsetting har full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettar og grunnleggande fridommar fremje respekten for den ibuande verdigheita deira. Dei grunnleggande menneskerettane og fridommane CRPD beskriv, er dei same rettane som alle andre har.

Man glemte også at kommunen er forpliktet til å følge opp Bærekraftsmålene. Et av hovedprinsippene for bærekraftsmålene er at ingen skal utelates («Leave no one behind-prinsippet»). Derfor gjelder målene for alle, og har spesielt fokus på å inkludere sårbare og tidligere ekskluderte grupper som jenter og kvinner, mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter og urfolk. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er altså en konkret nevnt gruppe som skal hensyntas i arbeidet med Bærekraftsmålene. Rullestolbruker og synshemmet antas å ha medvirket til ekskluderingen.

Kommunens «Sammen for alle» - det blir naturlig å reflektere hvordan slikt er mulig og at nær sagt samtlige tillitsvalgte også har glemt hvilket negativt omdømme slikt gir.

Situasjonen som har vart i årevis kan oppleves å ha en hovedårsak, da kommunens kommunikasjonssjef påberoper at (hvis jeg husker rett) 21 % av kommunene har samme løsning som her, dvs. kun FBU.

Påberopelsen blir useriøst så lenge kommunen har valgt ikke å avklare følgende: "Organisasjonar for eldre og organisasjonar for personar med funksjonsnedsetting og etablerte råd for eldre og for personar med funksjonsnedsetting i kommunen eller fylket, skal høyrast før kommunestyret eller fylkestinget avgjer om det skal opprettast eitt felles råd.» Det står også på BUFdirs sine sider følgende: Det følgjer av forskrifta om medverknadsordningar at kommunen eller fylkeskommunen kan opprette eitt felles råd for eldre og personar med funksjonsnedsetting dersom det ut i frå lokale forhold er nødvendig.

Moglegheita for felles råd er ein unntaksregel for dei tilfella kor det er nødvendig med felles råd, fordi det er vanskeleg å etablere separate råd ut frå lokale forhold. For eksempel i mindre kommunar kan det vere vanskeleg å finne tilstrekkeleg mengd medlemmer til å opprette to råd. Med henvisning til hva FFO omtaler i sin e-post 11.04.23. kan dette ikke påberopes.

En rapport viser utrolig nok at FBU er tilfreds med praksisen. Dette uttrykkes selv om fravær av brukermedvirkning har skjedd i flere større saker, noe som i etterkant har økt kommunens kostnader og arbeidsmengde betraktelig. Har også endt med «nest best løsning» i ettertid. Det tankevekkende er at det ikke er funnet at FBU har reagert over at de er utelatt i sakene. I en sak ble også kommunens egen trafikk-konsulents merknader lagt vekk. Dårligere signaler kan vanskelig sendes

Mistillit: Hvem i kommunen som er arkitekten(e) bak det som nå skal ligge bak, dvs. store kostander, medgått tid, ikke minst hvorfor en rekke henvendelser blir stående ubesvart, det er bakgrunnen for at det blir ny mistillit omkring saksbehandlingen da kommunen omsider tar til fornuft og positivt oppretter flere brukerråd. Dette bedres ikke ved at det oppleves vanskelig å få avklaringer, samtidig som nevnte 21% nå brukes som argument vedr. årene før valget. Mtp. hva som etterspørres, her viser til eget brev til kommunen. Det antas at det finnes i postjournalen. Dato. 15.06.25. Overskrift Anmodning om dokumentinnsyn – etablering av brukerutvalg etter valget 2023.

Til sist hvis man vil tenke hytte nr. 2 slik Gjesdal kommune har gjort det. Norges blindeforbund, avd. Rogaland har tipset kommune, men har ikke fått noen respons:

Tilskot til prosjekt for nærturar for alle? Gjensidigestiftinga lanserte i fjor ei storstilt satsing kalla Naturglede. Satsinga har ei totalramme på 200 millionar kroner over tre år. Målet er auka og berekraftig bruk av naturen for aktivitet, meistring, fellesskap og naturopplevingar. Eitt av dei tre delprogramma er via tilrettelegging av nærområde for personar med redusert funksjonsevne. Programmet «Trygg og god tilgang til natur» lyser ut midlar i mai. Friluftsrådenes Landsforbund leier arbeidet og samarbeider med ulike aktørar for å sikre gjennomføring av prosjekta.