Bakkebø

Dette var en gang et begrep i Eigersund. Det ga kommunen en lang rekke arbeidsplasser. Dette medvirket også til særdeles gode og inkluderende holdninger hos innbyggerne og ansatte. Det er snakk om en flott institusjon for det jeg vil omtale som uheldig fødte barn.

De ansatte og kommunen fikk også stifte bekjentskap med pårørende og andre som brant for at beboerne på Bakkebø skulle få det greit. Fra Bærum i Oslo vest, som noen yndet å kalle det, der var engasjementet både stort og gavemilt i alle år. Totalen var at området fikk både en flott kirke og en festsal for å nevne to hovedpunkter. Festsalen fikk også sin kunstneriske utsmykning. I dag står kunsten og forfaller slik også bygget gjør.

Ildsjeler som viet livet sitt til beboerne, har fått veinavn oppkalt etter seg, og en leder har også fått sin statue. Noen i dag kan ennå erindre de to som drev både stall og kafe til beste for både beboere og besøkende.

Det kunne vært skrevet mye historie om det hele, men jeg er bare en tilflytter som opplever det tragisk at hele det flotte området står og forfaller. Infrastruktur som veier belysning, samt flere parkeringsplasser er intakte, men hva hjelper det mot politikers fraværende og kreative engasjement?

Jeg vil si det så sterkt som at dette er en stor skamplett på kommunens, dens administrasjon og dens politikeres «rulleblad».

Hadde verdiene som omsorgsfulle og engasjerte personer ivaretok blitt tydeliggjort, da hadde nok svært mange blitt sjokkert. Det er også en skam at gode givere, personer utenfra med høyt engasjement blir «tråkket slik på» selv om de neppe lever i dag. Med litt fantasi, litt engasjement og pågangsmot, området kunne vært omdøpt til Bakkebøgrenda. Her kunne det vært studentboliger som ga mulighet for bistillinger, her kunne vært seniorboliger, bokollektiv for eldre, boliger for småbarnsfamilier og en liten landhandel med kafe. Totalt hadde det vært flere jobbmuligheter hvis man så muligheten og var litt fleksibel og brukte fantasien. Med dagens infrastruktur burde kostnader vært begrenset. Husbanken har jo i alle år vært en supergrei långiver hvis man bare hadde magemål.

Her finnes utgang til turstier, krigsminnesmerker, badeplass, det er idrettsbane og det kunne vært en svømmehall hvis vedlikeholdet hadde vært ivaretatt. Kort vei til både skole, buss og jernbane. Turen til sentrum hadde også vært grei for de fleste. Utsikten behøves det ikke fantasi for å få med seg.

Fravær av kreativitet!

Hadde kommunen invitert en kreativ utbygger med seg, da hadde tiltakene kommet. Slike finnes jo her. Andre hadde sikkert sett mulighetene kommunen ikke så. Som et lite drypp, en kreativ men mindre utbygger fikset konstruktivt opp en nedlagt barnehage i Hestnes. Her la kommunen «inn årene».

03.08.21. var jeg heldig å få inn nedenstående innlegg i Dalane tidende.

Som alle slike, de blir nær sagt alltid stående for å gå i glemmeboka. Ingen i det politiske liv, ingen i administrasjonen opplevde seg kallet. Uavhengig av om det var godt eller dårlig skrevet, hovedpoenget burde vært en liten vekker.

Senere erfares at spørsmål kommer opp i lokalavisa. Skjer hvis det begås hærverk, noe har kommet seg inn i tomme lokaler o.l. Da blir det fokus på en privat eier av en bygning. Ingen tenker på festsalen og dens kunst.

Bakkebø – et utstillingsvindu?

Hvis vi ser bort fra omfanget av bebyggelse som roper etter vedlikehold, da kan vi se et fint og parklignende område. Her er både idrettsanlegg og kirke. Ikke minst med en iøynefallende bebyggelse som gir inntrykk av et flott gårdsbruk, men som jo er et fint museum. Det kunne nærmest gi signaler om at slik er det i vårt sentrums omgivelser.

"Inngangsporten" til sentrum: Dette er jo hva som møter kjørende til Egersund by, eller det som de reisende med toget kan se. Det beklagelige er at de ikke kan vite er at her finnes krigsminnesmerke, det er historiske bygningsrester, kjekke turmuligheter, gapahuk, fine vekster og en herlig utsikt. På turveien kan du også være heldig å møte smilende folk.

Det uforståelige: Vår kommune bruker ufattelig med ressurser på Hestnes. Der ønsker man at folk skal bygge og bo? På et tidspunkt tenkte vel både administrasjon og de folkevalgte at her skulle kommunen tjene sine 70 – 80 millioner? Slutten på den økonomiske ideen ser man ennå ikke. Man fortsetter å bruke ressurser på noe som i hvert fall vil gi økt trafikk gjennom sentrum – da bare reflektert jernbanen som et miljøvennlig kommunikasjonsmiddel..

Hvorfor ble Bakkebø-området ikke mer vurdert og utredet? Det ligger da nærmest i gangavstand fra både jernbane og det meste man ellers tenker på når det gjelder å etablere seg. Bygningsmassen er fra krigens tid. Egentlig ikke så mange år for en bebyggelse. Mange i vår kommune kjøper skikkelig gamle bolighus som blir både renovert og ivaretatt på en flott måte. Hva er galt med Bakkebø?

Tilrettelagt: Området har ferdig opparbeidet grøntareal, har fine veier og flere parkeringsplasser. Det bor da også alt folk der, ergo så fungerer det. Med en beboerblanding av alle aldere, forskjellige funksjonsevne, samt lokaler til foreningsvirksomhet kunne det bli mye "liv og røre" på Bakkebø som en flott del av byens omgivelser. Her var en gang både stall og ridehall – også kafe om jeg er rett informert.

Evnen til å se mulighetene? Har man ikke den, da burde man invitere andre inn. Gi levelige premisser for initiativrike personer enten de vil bo eller drive brukskunst eller annen næring. Med andre ord - gi tilbud om overtagelse på visse forutsetninger og vilkår. Det må da være bedre enn at alt bare forfaller, blir tristere dag for dag. Finnes det overskuddsmateriell på lager hos kommunen, slik man ser det i nærliggende skog, da kan jo også bruk av dette være en del av tilbudet. Med det rette innholdet, ivrige folk kan gi økt omsetning lokalt.

Kompetanse: Med en mulighetsutvikler ansatt i kommunen, med en kommunalsjef for samfunnsutvikling, samt en folkehelsekoordinator, mye kompetanse burde da finnes i kommunens administrasjon slik at Sammen for alle kunne bli mer musikalsk. Kommer man til kort kan man jo invitere til idedugnad og lignende, både internt og eksternt, sette kommunen positivt "på kartet".

Til sist, det skammelige: I bebyggelsen finnes også en festsal, minner fra en slags storhetstid. Leser du om Bakkebø på nettet, da får du se hva kreative og offervillige personer utenfor Egersund medvirket til. Bygget som rommer festsalen og alle dens veggmalerier står og forfaller. Kommunen må virkelig være glad for at alle giveres etterkommere sikkert ikke kjenner til det hele. Imidlertid, dette sier noe om våre lederes samvittighet som i stillhet lar forfallet råde.