Åpent brev til politikere i Rogaland, styret i Helse Stavanger HF og til foretaksledelsen

Nye Stavanger universitetssykehus – et prosjekt som nå krever politisk og styremessig ansvarliggjøring

Rogaland har fått sitt nye Stavanger universitetssykehus. Dette er et av de største offentlige investeringsprosjektene i regionens historie, finansiert av fellesskapets midler og bygget i tillit til at pasientenes, de ansattes og samfunnets behov skulle være førende.

Det er derfor dypt bekymringsfullt at det allerede kort tid etter innflytting kommer frem omfattende og samstemte meldinger om alvorlige funksjonelle, organisatoriske og etiske utfordringer. Her vises ikke minst til den tunge profilering som tidligere har skjedd i media.

Dette brevet er en tydelig oppfordring – og et krav – om ansvarliggjøring, åpenhet og politisk handling.

Brukermedvirkning og ansattmedvirkning – reell eller symbolsk? Det må nå stilles et helt grunnleggende spørsmål:
I hvilken grad har brukermedvirkning og ansattmedvirkning faktisk påvirket beslutningene?

Konkrete eksempler som krever svar

1. Økte gangavstander og redusert effektivitet
   Ansatte rapporterer om betydelig lengre avstander mellom funksjoner enn ved Gamle SUS. Dette innebærer flere tusen skritt per vakt, redusert tid til pasientnært arbeid og økt fysisk belastning.
   Spørsmål til styret og ledelsen:
   Var konsekvensene for arbeidsbelastning og pasientsikkerhet tilstrekkelig utredet før løsningene ble valgt?
   
   
2. Smalere korridorer og utfordringer med sengetransport
   Korridorer ved Nye SUS oppleves smalere enn ved Gamle SUS. Dette skaper praktiske problemer ved transport av senger, økt slitasje på vegger og situasjoner der ansatte må stoppe opp og finne «møteplasser». Se også pkt. 9 som i denne sammenheng blir historisk.
   Spørsmål:
   Hvilke faglige vurderinger ble gjort opp mot drift i normalsituasjon – og i beredskapssituasjoner som brann og evakuering?
   
   
3. Korridorpasienter i et nytt sykehus
   Det rapporteres om pasienter plassert i korridorer som ikke er bygget for sengeplasser. Dette går direkte på pasientverd, personvern og effektiv drift.
   Spørsmål:
   Hvordan kan dette forsvares i et nybygg som nettopp skulle eliminere slike forhold?
   
   
4. Mangelfulle garderobe- og parkeringsløsninger for ansatte
   Flere ansatte mangler eget garderobeskap, og skapene som finnes, er ofte for små. Parkeringsplasser for ansatte er få, til tross for at mange av ulike årsaker er avhengige av bil. Besøksparkeringen skal også ha sin tragiske historie.
   Spørsmål:
   Hvordan samsvarer dette med mål om rekruttering, arbeidsmiljø og bærekraftige arbeidsforhold?
   
   
5. Tekniske løsninger som ikke fungerer stabilt
   Systemer som rørpost og sengeheiser – sentrale for effektiv sykehusdrift – har hatt gjentatte driftsavvik.
   Spørsmål:
   Var disse systemene tilstrekkelig testet før innflytting, og hvem har hatt ansvar for godkjenning?
   
   
6. Enerom som gir økt belastning for ansatte og isolasjon for enkelte pasientgrupper
   Enerom gir økt verdighet for mange pasienter, men bidrar samtidig til lengre avstander, mindre oversikt og økt tidsbruk for ansatte. For enkelte pasientgrupper, som dialysepasienter, er tidligere sosialt fellesskap erstattet av isolasjon.
   Spørsmål:
   Ble disse konsekvensene vurdert i dialog med ansatte og brukerutvalg?
   
   
7. Økonomisk situasjon og vurdering av ansettelsesstopp
   Nye SUS står overfor betydelige økonomiske utfordringer, med vurdering av ansettelsesstopp – til tross for rapportert underbemanning i flere avdelinger.
   Spørsmål:
   Hvordan vurderes risikoen for økt arbeidsbelastning, utbrenthet og svekket pasientsikkerhet?

· Kunst, arkitektur og verdighet Sykehuset er også et sted for liv, krise og sårbarhet. Da er kunst og fargebruk ikke pynt, men en del av helheten. Når kunst oppleves som støtende, tildekkes eller fjernes, må det kunne etterspørres hvem som har vurdert dette – og på hvilket verdigrunnlag?

• Arkitektblundere? Det fortelles om utskifting av dører under byggingen. De var for smale mtp. senger. Hvordan er slike feil mulig????

Medvirkning – formell eller reell? Det er avgjørende å få klarhet i:

• hvilke innspill brukerutvalg faktisk har gitt,
• hvordan ansattes organisasjoner er blitt hørt,
• og i hvilken grad disse innspillene har påvirket de endelige løsningene.

Åpenhet om dette er ikke et valg – det er en forutsetning for tillit.

Styrets og ledelsens ansvar Styret i Helse Stavanger, tidligere og nåværende, kan ikke fraskrive seg ansvar ved å vise til tidspunkt for tiltredelse. Styreansvar er kollektivt og kontinuerlig. Det samme gjelder toppledelsen.

Beslutninger som påvirker pasientverd, arbeidsmiljø og sikkerhet, er også etiske beslutninger. Å akseptere løsninger for andre som man ikke selv ville akseptert som pasient, pårørende eller ansatt, er å bevege seg over en grunnleggende moralsk grense.

Krav til videre oppfølging Det bør nå forventes:

• offentliggjøring av medvirkningsprosesser og uttalelser,
• uavhengig evaluering av funksjonalitet, drift og sikkerhet,
• tydelig og etterprøvbar informasjon til befolkningen,
• og vilje til justeringer der løsninger åpenbart ikke fungerer etter hensikten.

Avslutning Nye SUS er ikke bare et bygg – det er et ansvar. Når så mange konkrete utfordringer avdekkes tidlig i driftsfasen, er det ikke illojalt å stille spørsmål. Det er nødvendig.

Spørsmålet som nå må besvares, er ikke om prosjektet var ambisiøst,
men om det faktisk leverer det samfunnet, pasientene og de ansatte ble lovet.