Alkohol

Alkohol - et politisk tema for ungdommer? Ungdom fra Høyre, de slo et slag for at parker skal bli partysoner! Jeg tenker tilgjengelighet og god økonomi er lite heldige løsninger når dette blir et initiativ. Kan vi si at velstand har sin belastning? Kan det også være snakk om korttenkt populisme Det siste er viktig i dag, der ungdom står fram på nettet. Der også influensere tjener store penger «på å stå fram».

«Persondigging» er et stadig tema. Ekteskap, fødsel, brudd - vi skal lese om alt på nettet. I dette bildet glemmes nærmest at samfunnsmaskineriet faktisk har en kostnad ved seg. En betydelig kostnad ved seg, men det blir for innviklet for alt det populistiske.

Her er det bare for meg, som eksempler å vise til tidligere blogginnlegg: De omhandler f.eks. Politisk dobbeltmoral eller Når etikk og moral taper terreng i ordensselskaper. Det finnes også noe om Statsbudsjettet for 2027. Langt fram vil noen tenke, men ser man på innholdet ser man hva sentrale politikere og byråkrater kan få til i stillhet.

Uten å mene å moralisere med tanke på de samfunnsmessige kostnader alkoholen har, vet ungdommen om kostnadsomfanget?

Noen detaljer: I Holmenkollen tok Røde kors hånd om 130 personer, politiet måtte bortvise 40 personer, og syv personer ble sendt til legevakt etter personskade. Undersøkelser har vist at 63 % av unge voksne, 18 – 29 år begrenser sin egen alkoholbruk på offentlig plass da det ikke er lov. 31 % opplyser at de har opplevd ubehagelige situasjoner knyttet til alkoholbruk på offentlig sted. FHI kan fortelle: 90.000 barn lever i dag i familie med alkoholproblemer. Dette er bare litt av bildet.

WHO holder likevel fram norsk alkoholpolitikk som gode eksempler for andre land. Regulering av utsalgssteder og skjenkesteder er et godt forbyggende arbeid.

I rettferdighetens navn skal det sies at ungdommer som vil ha åpning for drikking i parker på ingen måte er alene. De kan ha blitt inspirert av voksne som har sagt ja til alkoholbruk på idrettsarrangementer. Her har voksne og lokale politikere tenkt nytelse og profitt som første prioritet.

Kan hende er det ikke så rart om de har tenkt i de baner. De kan være inspirert av egen nytelse, ikke minst av hva voksne har medvirket til, å senke terskelen for alkoholbruk der også barn og ungdom ferdes. Muligens blant sine forbilder. De kjenner neppe til omfanget av belastninger dette gir på det underbemannede helsevesenet.

De har alle også glemt det etterfølgende – hvis de har fanget det opp: Statens økonomiske og andre begrensninger overfor «non profitt»-organisasjoners hjelpearbeid for de som ikke har håndtert alkoholbruken.

Helheten er en side av samme sak. Kjenner en politisk bevisst ungdom til dette – neppe. Ungdommen kan lene seg til de voksne som lukker øynene for de samfunnsmessige belastninger som følger av feil bruk av en nytelsesdrikk., med tanke på skadevirkninger og økonomiske samfunnsbelastninger, Informasjonsinnholdet som ble brukt før «røykeloven» ble til er fraværende i dagens alkoholdebatt.

Populisme er i dag et bevisst begrep, derfor blir også de som forfekter totalavhold eller mindre alkoholbruk altfor forsiktige med å fronte aktuelt tallmateriale om kostander og hvordan helsesektoren belastes rent menneskelig sett. Å bli litt omstridt, det ønsker de færreste. Dette må være årsaken til det store fraværet av svært aktuell informasjon om hva som belaster samfunnet økonomisk og menneskelig. En politiker sier gjerne når det gjelder helsesektoren, det må mere penger til. Dette er jlettvint.

Få har sikkert lest, heller ikke politikeren, om sykepleieren som hadde mot til å stille spørsmålet ved sitt arbeidsinnhold. Litt enkelt sagt, man setter ikke en elektriker til å gjøre rørleggerens jobb. Slik tenkte jeg etter å ha lest hva som ble fortalt om arbeidsdagen.

Bygget på dette, det hele kan oppleves som at ledelsen sitter for høyt opp fra det som faktisk skjer. Det bør reflekteres mer rundt teori og praksis. En gang i tiden, da var det noe som het MTM, dvs. metode, tid og måling. Av erfaring, det kunne ligge til grunn for endringer som ga gode resultater, dels i form av kvalitet, mer effektiv bruk av tid, og ikke minst noe alle gjerne tjente på.

Mulig de «på toppen» både innen helse og politikk aldri har deltatt på «grasrotplan». Normalt vil de som har «skoene på» sitte på mye verdifull fornuft.