Tilliten brytes – gang på gang

Ser man nærmere på samfunnet vårt, avdekkes en rekke tillitsbrudd. Et av de mest alvorlige kom i 2019, da selveste FN rettet hard kritikk mot Norge for menneskerettighetsbrudd. Kritikken gikk blant annet ut på store forskjeller i tjenestetilbud mellom kommuner og en økende grad av institusjonalisering av funksjonshemmede. I tillegg kritiserte FN Norge for å ikke ha innlemmet CRPD – FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter – i norsk menneskerettslovgivning.

Det er påfallende at vi måtte få beskjed fra FN før temaet fikk oppmerksomhet i det offentlige rom. Det sier noe om hvor blind tilliten til myndighetene kan være – og hvor lett den kan utnyttes.

Når modellen slår sprekker

Den norske samfunnsmodellen bygger på en idé om at tillit skaper orden og rettferdighet. Likevel er det mange eksempler på at denne tilliten er plassert feil. Norske rettsaler bugner av saker der mennesker er blitt sviktet – av systemet, av politikere, av fellesskapet.

Som tidligere statssekretær Knut Aastad Bråten skrev da han trakk seg fra politikken:

«Politikken har som kjent mange ansikt. Politikerne også. De er verken feilfrie eller perfekte. Det er det heller ingen som forventer. Men politikerne må vise normal moral og etikk, være til å stole på, noen å se opp til. Den politiske ukulturen lukter vondt, er med på å svekke demokratiet vårt, og er slik med på å bryte ned tillitsforholdet mellom oss.» (Bråten, 2021)

Dette er ikke et ekko fra storpolitikken alene. Mange av oss kjenner det på kroppen – også her i Egersund, den lille sørlandsperlen vi er så glade i.

Et rop om likeverd

Kampen for likeverd og likestilling for personer med funksjonsnedsettelse må tas på alvor. Det handler ikke bare om rettigheter på papiret, men om faktisk tillit i praksis – tillit som må fortjenes og forvaltes, ikke tas for gitt.

Tillit kan være vakkert – men når den brukes som et skjold for maktmisbruk og systemsvikt, da blir den farlig. Det er på tide å skille mellom sunn tillit og blind naivitet.